Språklig sårbarhet
Amerikanske Muller har i sitt masterprosjekt om livskvalitet blant pasienter i rusbehandling intervjuet pasienter om deres nivå av fysisk aktivitet.
I kvalitativ forskning er forskere opptatt av å redusere avstanden mellom forsker og subjekt samt reflektere ulik maktbalanse som kan oppstå i intervjusituasjonen. Selv om prosjektet hennes har samlet kvantitative data, har Muller vært inspirert av kvalitativ forskning og reflektert over egne erfaringer med datainnsamling blant disse pasientene som er i en sårbar posisjon.
Artikkelforfatterne har identifisert flere mulige kilder til maktforskjeller i forskerens favør i intervjusituasjoner med forskningsdeltakere. Men det at deltakerne hadde mulighet til å snakke sitt eget språk til en fremmedspråklig forsker, og det at forskeren aktivt anerkjente sin egen språklige sårbarhet, ga deltakerne en uventet kilde til makt innenfor rammen av prosjektet.
Metodiske implikasjoner
Erfaringen fra studien tyder på at selv i datainnsamling med kvantitativ metode, kan forskerens språklige sårbarhet være til nytte for marginaliserte deltakere.
Forskerens manglende mulighet for å uttrykke seg flytende på norsk behøver ikke være en hindring i datainnsamlingen med sårbare subjekter, men heller et argument for forskermobilitet og for dem som er interessert i tverrkulturell forskning.
Fra forskning på rusfeltet vet man at deltakere kan oppleve å være marginalisert og tynget av å være fysisk og psykisk syke og sosialt marginaliserte. For disse forskningsdeltakere kan kontakten med fremmedspråklige forskere som identifiserer sitt språknivå som en sårbarhet og som å føle seg litt utenfor, gi en sårt tiltrengt kilde til makt.
I en globalisert verden med økt mobilitet blant forskere, kan bruken av forskere som ikke har mestret språket til sine deltakere flytende øke det kulturelle mangfoldet i forskningen og bidra til styrking av marginaliserte deltakere.
Artikkelen er skrevet sammen med Erika Gubrium, forskningssjef ved Institutt for sosialt arbeid, barnevern og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Les hele artikkelen i Qualitative Health Research her.