Mot grensen for vekst i legemiddelassistert rehabilitering

Søkningen til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) flater ut. Ifølge Statusrapporten om LAR 2015 er det største behandlings- og rehabiliteringstilbudet til heroinavhengige i Norge nær full kapasitet slik det er utformet i dag.

Det var fullt hus på SERAF da Helge Waal presenterte funn fra årets statusrapport. Foto: Julie N. Kvaal

Stor interesse ved lansering av årets statusrapport

1. juni ble Statusrapport for LAR 2015 presentert. Rapportene baseres på årlige pasientundersøkelser av alle  i LAR-programmet og utgis av SERAF i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste TSB ved OUS.

Årets rapport hadde tittelen «Mot grensene for vekst og nytte?» og stiller spørsmål ved om LAR-tilbudet har nådd et tak slik det er utformet. 

Rundt 80 personer møtte opp til lanseringen av statusrapporten for LAR 2015. Resultater og funn fra rapporten ble presentert, og det ble også tid diskusjon rundt foreskriving av benzodiasepiner i LAR.

Tilfredsstillende kapasitet

Fra å omfatte 200 pasienter i 1998, er LAR blitt Norges største behandlings- og rehabiliteringstilbud til heroinavhengige. Tilbudet når 7500 pasienter, fordelt på alle landets kommuner. LAR regnes å nå om lag halvparten av alle sprøytebrukende opiatavhengige i Norge: en høy andel i europeisk sammenheng.

«Siden kapasiteten begynner å bli tilfredsstillende, kan helseforetakene planlegge sitt LAR-arbeid innenfor mer oversiktlige rammer», slår rapporten fast. 

– Mens fokus tidligere har vært å sikre tilgangen på tjenester, kan vi nå konsentrere oss fullt om innholdet, sa hovedforfatter Helge Waal ved SERAF og Nasjonal kompetansetjeneste TSB på lanseringen av rapporten.

Det pekes dessuten på drop-out raten er for høy, hvert år slutter mer enn 600 behandlingen i LAR; flesteparten avslutter uplanlagt.   

Lavt rusmiddelbruk

40 prosent av pasientene i kartleggingen hadde ikke brukt rusmidler 30 dager i forkant av at data til rapporten ble hentet ut. Sett i ett års perspektiv var 28 prosent helt uten rusmiddelbruk, 28 prosent hadde enkelte episoder mens 34 prosent hadde et vedvarende rusmiddelbruk.

– Hos de fleste er rusmestringen aksptabel sa Helge Waal, under framleggingen av rapporten. 

De problematiske sidene oppsummerte han som pasienters misnøye med de ulike kontrolltiltakene, at brukermedvirkning ennå ikke har funnet en egnet fasong i LAR, at LAR kan ha en for høy terskel og at at overdosedødsfallene kan reduseres. 

Høy somatisk sykelighet 

Thomas Clausen, Helge Waal og Ivar Skeie presenterte årets statusrapport på lanseringen 1. juni. Foto: Julie N. Kvaal

- LAR beskytter uten tvil mot fatale overdoser blant opiatavhengige, sa lege og forsker Ivar Skeie som la fram pasientdata om sykdom i LAR for de 80 frammøtte.

Han påpekte imidlertid at dødeligheten blant pasientene likevel er høy. I dag er somatiske sykdommer som hjertesykdom, infeksjoner og kreft årsaken til hele 68 prosent av alle dødsfall blant pasienter i LAR; hos 17 prosent er årsaken fatal overdose.

– Somatisk sykdom bør påvirke måten vi driver LAR i framtiden, mener Skeie.

Mange av pasientene har psykiske vansker, men få får behandling innen psykisk helsevern. Rapporten reiser spørsmål om hvordan helsetjenestene skal bli bedre til å avdekke og behandle, samt følge opp psykisk og somatisk sykdom hos LAR-pasienter.  

Rapporten stiller spørsmål ved om fastleger som hovedansvarlige for LAR-pasienter utenfor spesialisthelsetjenesten har mulighet for å gi helseoppfølging for pasienter med multiple helseproblemer og svak betalingsevne. 

Den fastslår at mye av sykeligheten i LAR kan være relatert til livsstil og foreslår også sterkere fokus både på somatisk behandling og på sunn livsstil i LAR-behandlingen.

Overdose og benzodiazepinforskrivning

I debatten som fulgte etter framleggingen av rapporten, var overdose og benzodiazepinforskrivning sentrale tema. 

Det bekymrer mange fagfolk at forholdet mellom dødsårsaker hos de som går ut av LAR er nøyaktig omvendt av hva de er i LAR: Hos opiatbrukende pasienter utenfor LAR skyldes 70 prosent av dødsfallene overdose. 

Blant annet derfor ble Helsedirektoratet som nå er i gang med revidering av nasjonal faglig retningslinje for LAR, oppfordret til å tenke nytt for at LAR skal kunne inkludere flere.

Det ble også pekt på behovet for forsterket oppfølging av pasienter som får forskrevet både LAR-medikasjon og benzodiazepiner, siden midlene samvirker til å svekke respirasjonen og majoriteten av de som dør etter overdoseringer har brukt både opioider og benzodiazepiner.

Utfordringene fremover blir å gi godt innhold og kvalitet i LAR-behandlingen slik at flest mulig kan nå sitt optimale funksjonsnivå og leve liv med god livskvalitet.

 

SERAF RAPPORT 1/2016: «Mot grensene for vekst og nytte?» kan lastes ned her

 

Noen tendenser i statusrapporten for LAR 2015:

  • En aldrende populasjon. Gjennomsnittsalderen var i 2015 kommet opp i 43,7 år
  • Lite overdose. Svært få dør av overdose i LAR, men overdosedødsfallene øker blant dem som slutter.
  • Færre har rusfrihet som mål. En av fire ble i 2015 behandlet med målsetting om stabilisering og tre av fire med mål om «rusfrihet».
  • Færre har individuell plan. På landsbasis hadde bare 30 prosent individuell plan, men 54 prosent hadde hatt minst ett ansvarsgruppemøte siste tre måneder, ofte på basis av tiltaksplan eller behandlingsplan.
  • Mer buprenorfin. En økende andel behandles med buprenorfin. Andelen med metadon er kommet ned i 39 prosent.
  • Gradvis økende benzodiazepin-forskrivning. 40 prosent bruker benzodiazepiner ("valiumstoffer"). Gjennomsnittlig 27 prosent får disse midlene forskrevet av sin lege, en økning fra tidligere år.
  • Endret utleveringspraksis. 50 prosent får utlevert LAR-legemidlene på apotek. Det er noe færre enn foregående år.   

 

 

Av Tone Øiern, Pål H. Lillevold og Julie Nybakk Kvaal
Publisert 1. juni 2016 20:07 - Sist endret 2. okt. 2020 12:49