Månedens phd-profil: Christian Tjagvad

Som SERAFs danske alibi forsker han på bruk av vanedannede legemidler i både Norge og Danmark. Han brenner for å skape et helhetlig dansk rusforskningsmiljø, men moro ville han nok også hatt det som landslagslege for det danske fotballandslaget.

Bli bedre kjent med stipendiat Christian Tjagvad.

Christian Tjagvad

Han er opprinnelig lege i Danmark, og har jobbet både på et avhengighetssenter i tillegg til klinisk arbeid på sykehus. Hans erfaring er at rusfeltet i Danmark har store forskjeller i de kommunale behandlingsoppleggene, og det er heller ikke høyt prioritert å generere ny kunnskap innen rusforskning.

Ved å bli involvert i forskningsarbeid som Phd-student ved SERAF håper Tjagvad å kunne bidra kunne bidra til en positiv endring i Danmarks rusforskning.

Norge og Danmark kan lære av hverandre

- Jeg forsker på foreskrivning og bruk av vanedannende legemidler, særlig benzodiazepiner og opioider knyttet til avhengighet og overdosedødsfall, i både Norge og Danmark, sier han.

Som stipendiat ved SERAF men bosatt i Danmark har det vært mulig for ham å undersøke omstendighetene rundt bruken av de vanedannende legemidlene i begge landene.

- Danmark og Norge har populasjoner av narkotikabrukere med mange fellestrekk, derfor er det hensiktsmessig å se på de to landene sammen og lære av hverandre, forklarer han.

Tjagvad mener økt kunnskap om omfanget og effektene av resepter og bruk av vanedannende legemidler vil hjelpe pasientene med å bli foreskrevet og bruke legemidler på riktig måte.

- Legemidler som har vanedannende egenskaper kan være som et tveegget sverd. På den ene siden vil pasienter ha stor nytte av disse stoffene hvis de er foreskrevet, og brukes på riktig måte, mener phd-studenten.

- På den annen side kan de gjennom avhengighet og misbruk bidra til økt sykelighet og dødelighet dersom de er foreskrevet og brukes på feil måte.

Håper på en snøballeffekt

Ifølge Tjagvad har ikke Danmark på samme måte som Norge et helsefaglig forskningsmiljø på rus.

Derfor er en del av hans stipendiatperiode også fokusert på å hjelpe til å skape et slikt miljø og bygge relasjoner med andre danske forskningsmiljøer med samme interessefelt.

- Forhåpentligvis vil arbeidet etterhvert skape en "snøballeffekt" hvor flere mennesker vil bli involvert og det medisinske forskningsmiljøet vil være en naturlig del av rusfeltet i Danmark, utdyper phd-studenten.

Etterlyser kunnskapsbase

I Danmark har klinikere på rusfeltet etterlyst en mer strukturert kunnskapsbase, og en felles arena hvor man kan forbedre ferdigheter og utveksle erfaringer i sitt arbeid med en svært belastet pasientgruppe.

- SERAF har bidratt til en slik arena i Norge, og vi kan bli inspirert av dette i Danmark, mener Tjagvad.

- Det er viktig at forskningen spirer ut fra kliniske miljøer.

Han håper at innen ti år vil det være etablert et miljø på rusfeltet i Danmark med forankring i klinisk arbeid og solid samarbeid med andre aktører på feltet. I tillegg har han et ønske om at forskningsmiljøet i Danmark også kan være en del av et mer omfattende nordisk forskningssamarbeid.

Et landslag på krykker

Tjagvad mener en god forsker må opprettholde nysgjerrigheten sin og være sjenerøs. Selv trives han godt med å gjøre viktig arbeid på rusfeltet, men hadde det vært andre muligheter skulle han gjerne fulgt guttedrømmen.

- Jeg har aldri forstått hvorfor det danske fotballandslaget ikke har ringt og tilbydd meg jobben som landslagslege, undrer han.  

- Muligens er ikke idrettsskader min kjernekompetanse og muligens ville man da se et helt team på krykker - men alle, inkludert meg selv, ville hatt det gøy, avslutter han med en smil.

 

 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 8. jan. 2016 08:00 - Sist endret 4. mars 2019 14:08