Månedens ph.d.-profil: Eline Borger Rognli

Eline Borger Rognli er utdannet psykolog og har jobbet mange år med pasienter med rusmiddelproblematikk i klinikk. Hun er en populær foredragsholder innen blant annet bruk av motiverende intervju (MI) og behandling av pasienter med rus- og psykiske lidelser.

Ved SERAF forsker hun på sammenhengen mellom rus og psykose. Bli bedre kjent med Phd-student Eline Borger Rognli.

Eline Borger Rognli. Bilde: Øystein Horgmo

Fra PRISM til ulike psykosetilstander

Doktorgraden hennes skulle egentlig handle om utvikling og implementering av diagnoseintervjuet PRISM, som skiller symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer som er knyttet til psykiske lidelser.

Omstendigheter utenfor hennes kontroll førte imidlertid til at dette prosjektet ble vanskelig å gjennomføre.

I stedet endte den driftige stipendiaten med å bruke hele tre forskjellige datamaterialer på samme tema i graden sin.

Lite kunnskap om risiko ved bruk

Temaet hun undersøker er sammenhengen mellom rus og psykose.

- Mer spesifikt ser jeg på rusutløst psykose, primær psykose og på psykotiske symptomer. Og på forskjellene og likhetene mellom disse tilstandene og opplevelsene.

Rognli påpeker at det er viktig å gi brukere av ulike rusmidler mer kunnskap om hvilken risiko de løper med tanke på psykose når de ruser seg. Dette gjelder i stor grad ved bruk av cannabis, hvor det kanskje ikke er så allment akseptert at det er risiko for utløst psykose, som det for eksempel er ved amfetaminbruk.

- Denne forskningen er viktig fordi personer med samtidig rus og psykose både ofte får andre diagnoser, og dermed også annen behandling, enn de med primære psykosediagnoser, forklarer phd-studenten.

- Vi lurer også på om det egentlig er vitenskapelig hold for et så skarpt skille mellom rusutløst og primær psykose som det vi har i dag.

Veksle mellom det abstrakte og det konkrete

En god kombinasjon av være villig til å jobbe mye og med evne til å ta seg fri mener hun er oppskriften på å være en god forsker. En som er god på å veksle tankemessig mellom abstraksjon og teori, og det som er konkret og operasjonaliserbart.  

- Altså å gå fra en idé og ned til noe som kan måles helt konkret. Og så gå fra resultat og opp til konseptuell tenkning og teoribygging, forklarer hun.

- For min del opplever jeg at det er viktig å kunne strukturere tiden min godt, lage meg planer og delmål og jobbe systematisk mot disse.

Cannabis populært tema

Fremover tror hun at det vil være mer fokus på både hjerneforskning og genetikk inn mot psykosefeltet.

– I tillegg gjetter jeg på at vi vil se mange flere studier på cannabis og psykose. Cannabis er så «i vinden» på grunn av de politiske prosessene.

Hun føler seg heldig som har en veileder med mange ideer og et stort nettverk på dette temaet. Det var en av grunnene til at hun kunne endre innholdet i doktorgraden sin fra PRISM til å bruke flere datamaterialer innen psykoseforskning. 

- Det er veldig spennende å kunne inkludere tre forskjellige datamaterialer hvor jeg undersøker samme tema! Det meste blir jo interessant når man fordyper seg i det, sier hun.

 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 15. mars 2016 08:00 - Sist endret 27. okt. 2017 12:45