Flere års erfaring fra rusfeltet
Skjærvø har lenge hatt lyst til å bli forsker, og etter å ha jobbet flere år i rusfeltet kom hun til SERAF.
Av utdanning har hun en mastergrad i kognitiv nevropsykologi fra Universitetet i Oslo. Hun jobbet tidligere på NAV Stovner i et prosjekt for å motvirke bostedsløshet, hvor hun hadde tett oppfølging av personer med rus- og psykiatri problematikk.
- Da det åpnet seg en mulighet for å ta en doktorgrad innenfor rusforskning var det ikke så mye å tenke over, sier phd-studenten.
Ønsker mer kunnskap om pasientforløp
På SERAF er hun én av stipendiatene på NorCOMT studien. NorCOMT står for Norsk kohort av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og annen rusbehandling.
Studien følger pasienter som starter i døgnbehandlingstiltak og LAR-tiltak i hele landet over tid for å få kunnskap om hvordan pasientforløpene arter seg.
Det er gjennomført intervjuer der deltagerne spørres om blant annet fysisk og psykisk helse, livskvalitet, matvaner, behandlingserfaring, sosialt nettverk og mye mer. Til sammen har over 500 personer blitt med i studien.
Kriminalitet og rus
- Jeg forsker på hvilke faktorer som henger sammen med utført kriminalitet blant rusbrukere, men også hva som kan henge sammen med å være offer for kriminalitet når man er rusbruker, forteller hun.
- De fleste som har utført kriminalitet har også selv vært offer for kriminalitet i den samme perioden, og jeg synes det er spennende å se nærmere på denne overlappen.
Ifølge Skjærvø er både utført kriminalitet og utsatthet for kriminalitet høyere blant rusbrukere enn i den generelle befolkningen. De sosiale, emosjonelle og økonomiske kostnadene og konsekvensene av dette er høye for alle involverte, og også for samfunnet generelt.
- Ved å lære mer om hvem som kan være i faresonen for å utføre kriminalitet eller være offer for kriminalitet kan man forsøke å sette inn mer skreddersydde tiltak for å redusere omfanget, forklarer Skjærvø.
- Den typen tiltak kunne være aktuelt for eksempel i sammenheng med rusbehandling.
Utnytte eksisterende kunnskap
Sist høst var Skjærvø på ISAM-konferansen for første gang for å presentere egen forskning. I tillegg til opplevelsen av å presentere på en internasjonal konferanse for første gang, ble hun inspirert av å møte forskere som ser på lignende temaer som hun selv gjør og slik få bekreftet at egen forskning er viktig. Selv mener hun en forsker vil få god hjelp av å ha evnen til å se ting i sammenheng.
- Jeg tenker at en god forsker bør være utholdende, interessert, lærevillig og åpen, sier hun.
Skjærvø mener det er viktig å kunne lage gode hypoteser og så finne de riktige metodene for å teste disse hypotesene.
- Det er viktig å planlegge, og snakke med andre forskere, og utnytte det som allerede finnes av kunnskap og erfaringer rundt en, mener phd-studenten.
- Da blir resultatet garantert bedre.
