Haase er utdannet lege og jobbet klinisk med rusavhengige da hun fikk høre om naltreksonstudien fra sin nåværende veileder. Studien trigget hennes nysgjerrighet.
- Bakgrunnen min gjorde at jeg kunne relatere til behovet for videre forskning og utviklingen av behandlingstilbudet til opiatavhengige i Norge, sier Haase.
Naltreksonstudien
- Naltreksonstudien er en klinisk utprøving av langtidsvirkende naltrekson, som er en opiat antagonist, forteller hun.
Å forbli avholdende fra heroin uten bruk av metadon eller andre LAR-medikamenter er svært vanskelig over tid. Naltrekson er et medikament som blokkerer for heroin og andre opioider, noe som kan hjelpe opioidavhengige å opprettholde sitt ønske om heroinavhold.
- Vår studie er unik fordi den prøver ut en behandling som ikke ebare er ny i Norge, men hele Europa, sier Haase. Vi tilbyr en behandling til en gruppe med få muligheter fra før av og det er en ny måte å tenke på i feltet.
Hun var selv en av de første stipendiatene som ble tilknyttet studien, som startet opp i 2012.
- Mitt hovedfokus i studien er interessen for naltrekson blant norske opiatbrukere, og deres motivasjon for å bli med i studien og motta naltrekson.
Bedre kommunikasjon mellom forskere og klinikere
Stipendiaten håper at naltrekson er blitt standard behandlingsalternativ i Norge innen 10 år, og ønsker gjerne å kunne jobbe med oppfølgingsstudier med naltrekson etter endt doktorgrad.
Hun nærer et håp om at resultatene fra denne studien kan føre til flere midler til forskning.
- Som med all klinisk forskning, er denne studien viktig da det gir mulighet for bredere kommunikasjon mellom forskere og fagfolk i klinikken.
Setter pris på egen nysgjerrighet
Haase mener det er flere personlige og mellommenneskelige kvaliteter som kan hjelpe forskere i deres hverdag.
- På det personlige plan bør vi ha interesse og et driv for å observere og analysere omverden. Det skader heller ikke å være kreativ med tanker og språk, mener Haase.
Hun fremhever også evne til å forholde seg rolig og kunne snakke med forskjellige type individer på en sympatisk måte, som viktige kvaliteter for forskere.
- Personlig føler jeg at det viktigste for meg siste årene har vært nysgjerrigheten og motivasjonen min.
Skulle hun være interessert i å gjøre noe annet enn klinisk arbeid og et phd-løp vil det være nysgjerrigheten hennes som velger veien videre:
- Jeg trives veldig godt i klinisk arbeid og er interessert i hvordan ting er blitt som de er, så medisinsk historie interesserer meg, forklarer hun.
- Men så er jeg ofte nysgjerrig på ting og vil finne ut av hvem, hva, hvordan og hvorfor, så en alternativ karriere måtte definitivt bli arkeologi, avslutter Haase.