Månedens ph.d.-profil: Kristin Klemmetsby Solli

Hun må være SERAFs drømmestipendiat: Bred klinisk erfaring, lang fartstid fra rusfeltet, og ikke minst er vi stolte av at hun er tidligere student ved SERAFs eget erfaringsbaserte masterprogram. Nå forsker hun på naltrekson i en legemiddelstudie.

Bli bedre kjent med Kristin Klemmetsby Solli.

Kristin Klemmetsby Solli. Bilde: Øystein Horgmo

Sosialfaglig fokus

Som utdannet sosionom med lang klinisk erfaring, ønsket Solli å bidra til forskerfellesskapet på SERAF med sine erfaringer og perspektiver.

- Jeg har jobbet innen rusfeltet i mange år, og da SERAF opprettet sitt masterstudie i 2009 startet jeg på det ved siden av jobben, forteller hun.

Masterprogrammet i psykososialt arbeid er et samarbeid mellom SERAF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging og Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.

SERAF er ansvarlig for retningen i rus- og avhengighetsproblematikk som Solli fullførte i 2012.

- Det forskningsarbeidet jeg gjorde i den sammenhengen, inspirerte meg.  Da SERAF utlyste en stipendiatstilling til naltreksonstudien, tok jeg mot til meg og søkte, og fikk stillingen, forklarer Solli.

For Solli var det to forhold som motiverte henne til å begynne på et phd-forløp.

- Jeg er svært opptatt av det sosialfaglige fokuset og at rusfeltet er et tverrfaglig felt. I tillegg synes jeg også det er viktig at forskning forankres i klinisk arbeid.

Naltrekson som alternativ til substitusjonsbehandling

- Jeg forsker på naltrekson i en legemiddelstudie, sier phd-studenten.

Naltrekson er en opiatantagonist som blokkerer for virkningen av opioider.

Naltreksonstudien ønsker å undersøke om naltrekson kan være et alternativ til substitusjonsbehandling og et egnet supplement til de eksisterende behandlingstilbudene som finnes.

- LAR er et svært godt tiltak for mange, men av ulike årsaker når vi allikevel ikke alle med de behandlingstilbudene vi har i dag. Vi trenger et mer differensiert tilbud til pasientene, mener Solli.

I naltreksonstudien får opioidavhengige en injeksjon med naltrekson hver 4. uke. Ved bruk av naltrekson får de ingen rusvirkning om de for eksempel bruker heroin. Naltrekson beskytter også mot overdoser.

- Før pasientene starter i studien og når de møter til oppfølging hver 4. uke, blir de intervjuet og svarer på en mengde spørsmål.

- I disse dager jobber vi med å analysere alle disse dataene vi samler inn.

Trenger flere nye behandlingstilbud

Opiatavhengighet forårsaker alvorlige problemer, både for den enkelte pasient, for familiene deres og for samfunnet.

- Høy dødelighet på grunn av overdoser og sykdom, samt alvorlige psykososiale problemer er en kjempeutfordring, sier Solli.

- Derfor er behandlingsforskning viktig!

Sosionomen håper at naltrekson vil være et tilgjengelig behandlingstilbud til opioidavhengige innen det offentlige hjelpeapparatet i løpet av en 10 års periode.

- Vi må forske videre på å utvikle flere nye behandlingstilbud til rusavhengige – og vi må evaluere de eksisterende tilbudene, sier Solli.

Hun påpeker at målet må være at rusfeltet prioriteres med tanke på forskning. I tillegg mener hun ar forskningen bør være tverrfaglig, og at den skjer i samhandling med det kliniske fagmiljøet.

Kreativ forsker

Før Solli begynte på SERAF jobbet hun som leder på en rusenhet i Vestfold, en jobb hun trivdes veldig godt i. Men om hun skulle gjort noe helt annet tror hun at det ville vært noe kreativt, kanskje innen teater.

- Jeg har i en periode ridd galopphester, og så har jeg drevet mye med revy – skriver tekster, syr kostymer og står på scenen som skuespiller.

Kreativitet mener hun er viktig også som forsker. I tillegg fremhever hun at forskere bør være engasjerte, systematiske, kritisk reflekterte, utholdende og nysgjerrige.

- Det er jo ikke mulig å være like god på alt dette til enhver tid, men da er det flott å ha gode veiledere og kollegaer som kan bidra, mener hun.

 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 24. juni 2016 09:14 - Sist endret 29. nov. 2021 14:37