Månedens phd-profil: Kristine Fiksdal Abel

Aller helst ville hun vært psykolog på Svalbard, men foreløpig trives hun godt som phd-student i mindre arktiske omgivelser på SERAF. Når hun ikke løser verdensproblemer i lunsjen er hun spesielt opptatt av pasienter med komorbide rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, og mer spesifikt ADHD.

Bli bedre kjent med Kristine Fiksdal Abel.

Kristine Fiksdal Abel. Foto: Øystein Horgmo, UiO

 

Fra behandling til forskning

Fiksdal Abel er utdannet klinisk psykolog med spesialisering innen rus- og avhengighetsbehandling. Hun har jobbet poliklinisk i flere år med pasienter med ulike typer rusmiddelavhengighet.

Nettopp rusmiddelavhengighet sammen med ADHD symptomer er et tema hun er opptatt av.

-  Å behandle noen med både ADHD-medisin og LAR-medisin på samme tid er fortsatt et kontroversielt tema og noe vi trenger mer kunnskap om, mener Fiksdal Abel.

Mens hun jobbet på sykehuset, skrev hun en artikkel i samarbeid med Jørgen Bramness og Egil Wilhelmsen om kliniske erfaringer med sentralstimulerende medisin til pasienter i LAR med ADHD. 

- Jeg opplevde skriveprosessen både som en fin og krevende erfaring. Dette samarbeidet åpnet veien videre inn til forskning på SERAF, forklarer hun.

 

Psykisk helse hos pasienter i rusmiddeltiltak

Fiksdal Abel jobber på forskningsprosjektet NorCOMT sammen med to andre phd-studenter ved SERAF.

- I NorCOMT-studien får jeg anledning til å studere psykisk helse, inkludert ADHD symptomer, hos et stort utvalg pasienter med rusmiddelproblemer, forteller hun.

- Det oppleves som veldig nyttig i forhold en pasientgruppe jeg er opptatt av.

NorCOMT er et stort forskningsprosjekt ved SERAF og står for Norsk kohort av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og annen rusbehandling. Studien følger pasienter som starter i behandling med og uten legemiddelassistert rehabilitering over tid for å få kunnskap om pasientforløpene deres.

- I NorCOMT, har vi i samarbeid med mange gode hjelpere, intervjuet mer enn 500 pasienter i LAR og døgnbehandlingstiltak, forteller hun.

Pasientene er blitt spurt om blant annet helse, livskvalitet og erfaringer med rusbehandling. Dette gjelder både ved behandlingsstart og omtrent ett år etterpå.

 

Komorbiditet gir et mer komplisert behandlingsløp

Fiksdal Abel ønsker å generere mer kunnskap om pasientgruppen. Dette er viktig både på et overordnet plan for å kunne forebygge, men også for å kunne gi bedre behandling og oppfølgning til de individuelle pasientene.

- Når det gjelder psykiske problemer er forekomsten høyere hos rusmiddelbrukere enn i den generelle befolkningen.  Vi vet at komorbiditet gir et mer komplisert forløp, mer lidelse for pasient og pårørende og dårligere prognose, sier hun.

Phd-studenten er usikker på om vi er gode nok til å systematisk utrede og behandle eksempelvis depresjon og angst når pasienter henvises til rusbehandling.

Det ønsker hun å bidra til at vi blir flinkere til.

- Også når det gjelder ADHD, vil mer kunnskap om forekomst og sammenhenger gi oss nødvendig kunnskap om hvordan denne tilstanden bør forstås og behandles hos rusmiddelavhengige, påpeker hun.

 

Evne til formidling

For Fiksdal Abel er det flere egenskaper hun mener forskere bør inneha, og synes ærlighet er en god egenskap.

- Jeg tenker at en god forsker bør være nysgjerrig og utvise respekt for menneskene som bidrar til forskningen. Det å være grundig og planmessig skader heller ikke, forklarer hun.

- En god forsker bør også være ærlig, legger hun til.

For psykologen og phd-studenten er evne til formidling en veldig viktig egenskap hos forskere.

- Det hjelper jo ikke å skrive masse artikler hvis de ikke leses eller kunnskapen ikke når frem til de som trenger den. Derfor må forskning snakkes om på en måte som er forståelig for andre, men samtidig ikke forenkles til det banale, mener Fiksdal Abel.

 

Sosial og inkluderende

Å være forsker kan oppleves som ensomt til tider, så for å balansere alenetid på kontoret er hun flink til å bruke lunsjpausene som et sosialt avbrekk, og diskuterer alle slags mulige temaer med kolleger. Egentlig var drømmen å bli forfatter men hun er noe usikker på om hun trives med så mye alenetid.

- Jeg har alltid tenkt at jeg ville være forfatter, men jeg er egentlig usikker på hvordan jeg hadde overlevd et sosialt isolert yrke. Journalist hadde nok fungert bedre, sier hun.

- Men hvis jeg skulle valgt i dag, ville jeg utdannet meg til noe som kunne ført meg til de arktiske områdene. De har dessverre ikke psykologer i Longyearbyen.

Frem til hun eventuelt vurderer å flytte nordover er vi heldige som i mellomtiden får nyte godt av Kristine Fiksdal Abels kunnskap, engasjement og formidlingsferdigheter på SERAF. I tillegg til at vi synes lunsjpausene er ekstra hyggelige med henne i nærheten.

 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 23. sep. 2016 12:33 - Sist endret 26. sep. 2016 13:45