Variert program
Forskningsrådet har som mål at konferansen skal skape en nasjonal møteplass for forskere innen psykisk helse og rus. På årets program var det plenumsforelesninger med internasjonale forskere og fremragende yngre forskere på feltet fikk presentere sin forskning, samt at det var parallelle seminarer for både forskere og forskningsadministrasjon.
Seminarene tok blant annet for seg prosjektledelse, søknadsskriving, forskningskommunikasjon og brukermedvirkning. I tillegg ble det arrangert veiledningsseminarer for stipendiater alle tre dagene.
Åpning av rektor ved Universitetet i Oslo
Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, stod for åpningen av konferansen. Han påpekte den store sykdomsbyrden som psykiske lidelser og rus og avhengighetslidelser påfører samfunnet, men også den store gevinsten man kan få innen forskning.
Dette gjelder ikke minst fordi mye av den mest spennende forskningen generelt innen livsvitenskapene foregår innen disse to feltene.
Må tilpasse behandlingen mer
Mandagens to hovedforelesere understreket begge at vi ikke lenger kan bare se på store sykdomsgrupper og finne ut hva som er god behandling.
Professor Karl Mann fra Mannheim har studert effekten av ulike behandlinger på ulike subgrupper av alkoholavhengige. Han har sett på om ulike karakteristika ved pasientene som psykometri eller biologiske mål kan ha bedre nytte av ulik behandling.
Han fremhevet et eksempel hvor personer som drakk for nytelsen og for det sosiale fellesskapet sin skyld, antagelig har større nytte av sugdempende farmakoterapi ved alkoholmisbrukslidelser.
Professor Mark Williams fra University of Oxford har sett nærmere på bruk av mentaliseringsbasert kognitiv terapi på depresjon.
Han påpekte også at det er subgrupper innen pasientpopulasjonen som bedre kan nyttegjøre seg de forebyggende elementene i mentaliseringsbasert kognitiv terapi.
Både Mann og Williams konkluderte med at vi må forstå subtyper av depresjon og avhengighet for å gi god behandling. Det vil si at vi må tilpasse behandlingen mer.
Gitterceller og nobelprisforskning
Nobelprisvinner Edvard Moser åpnet konferansen på tirsdag. Han fortale sin forskningshistorie fra han fikk midler fra Forskningsrådet frem til han ble tildelt Nobelprisen innen fysiologi eller medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser.
Gjennom sin forskning på rotter oppdaget Moser og Moser at en del av hjernen har gitterceller. Disse cellene er hjernens koordinatsystem og beregner hvor langt og i hvilken retning du har beveget deg. Dette tyder på at hjernen har en enorm lagringskapasitet og kan være viktig for å forstå hvordan mennesker lager minner av egne opplevelser.
Registre med stor betydning for genetikkstudier
Christina Hultman, professor ved Karolinska Instituttet i Sverige snakket om utfordringer og muligheter ved psykiatrisk epidemiologi. Hultman har en lang karriere bak seg som epidemiolog innen psykiatrien og viste på en forbilledlig måte hvordan epidemiologisk forskning kan brukes også til å nærme seg forståelse av årsaker.
Hultman samlet tidlig et stort materiale med over 5000 pasienter med schizofreni fra svenske registre som har betydd mye i internasjonale genetikkstudier. Hun var også tidlig interessert for fødselskomplikasjoner som risikofaktor for schizofreni.
Bekymret for økt liberalisering av cannabisbruk i USA
Onsdagens key note, Marilyn Huestis, professor ved University of Maryland Medical School diskuterte cannabis bruk i USA og det endrede landskapet med innføringen av medisinsk cannabis på resept.
Hun uttrykte avventende bekymring for den økte liberaliseringen av cannabisbruk i USA både såkalt medisinsk bruk og den som følger legalisering flere stater.
Spesielt fokuserte hun på mulige kognitive bivirkninger over tid, problemer knyttet til avhengighet og dette med cannabis og bilkjøring. Hun advarte mot å tro at det er uproblematisk å øke bruken, selv i et relativt høyforbruksland som USA.
Ta kontakt dersom du ønsker kursbevis eller pdf av presentasjonene fra konferansen.
Priser for beste artikkel og poster
185 deltakere fra hele landet var til stede på konferansen i løpet av konferansens tre dager, et rekordhøyt antall. Det ble delt ut pris for beste artikkel innen psykisk helse og en innen rusfeltet, i tillegg til beste poster i løpet av konferansen.
Prisen for beste artikkel 2015 innen rusmiddelforskning gikk til Heidi Grundetjern ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO for artikkelen «Women's gender performances and cultural heterogeneity in the illegal drug econom».
For beste artikkel 2015 innen psykisk helse gikk prisen til Saurabh Srinivasan og Francesco Bettella ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser, UiO) for artikkelen «Genetic Markers of Human Evolution Are Enriched in Schizophrenia».
