Nesten 6 millioner mennesker dør hvert år av tobakksrelaterte sykdommer på verdensbasis, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
SERAF-forsker Håvar Brendryen er opptatt av denne problematikken. Han har forsket på røykesluttprogrammer i over 7 år.
Brendryen selv tilskriver forskningskarrieren til en kombinasjon av tilfeldigheter og interesser.
- Jeg har alltid vært fascinert av forskning, men kunne like gjerne endt opp med helt andre temaer. Men da jeg så stipendiatstillingen på digitale røykesluttintervensjoner ved UiO følte jeg at det stemte ganske bra, forteller han.
Brendryen har av bakgrunn med mastergrad i psykologi fra NTNU og har spesialisert seg innen kognitiv psykologi og menneske-maskin interaksjon, i tillegg til helsepsykologi. Så det å ta en doktorgrad innen røykesluttintervensjoner var midt i blinken for ham.
Virkningsmekanismer i selvhjelpsprogrammer
Brendryen har i over ti år forsket på selvhjelpsprogrammer som leveres gjennom mobiltelefon, nettbrett eller PC. Dette er selvhjelpsprogrammer for å hjelpe på ting vi gjør som vi er avhengige av, som å drikke alkohol eller å røyke.
- Hensikten med disse programmene er å hjelpe brukeren til å endre atferd, forklarer Brendryen.
I sju av årene har han forsket på røykesluttprogrammer, og de siste årene har han vært mest opptatt av mulige virkemekanismer for slike digitale selvhjelpsprogrammer.
- Vi må vite hva vi skal putte inn i programmene for å kunne forbedre effektiviteten av dem, mener forskeren.
Glipphåndtering hos røykere
Brendryen er godt i gang med et prosjekt hvor han tester eksperimentelt om et spesifikt glipphåndteringsregime kan redusere sannsynligheten for tilbakefall hos folk som har sluttet å røyke.
- Dette virker slik at programmet regelmessig spør brukeren om han eller hun har røykt siden sist, sier Brendryen.
Han forklarer videre at hvis svaret på dette spørsmålet er ja, forsøker programmet å overtale brukeren til å se på røykingen som bare en glipp og enda en grunn til å slutte for godt.
- Dette er nødvendig fordi de fleste ferske eks-røykere har en tendens til å gi opp og tenke at "nå har jeg begynt å røyke igjen". Det vil si de tror de har tapt krigen, selv om de egentlig bare har fått et kjøttsår.
En annen mulig virkemekanisme SERAF-forskeren har vært opptatt av er det som i ansikt-til-ansikt terapi kalles arbeidsallianse. Han ønsker å finne ut av om det er meningsfullt å tenke seg at en slik allianse kan oppstå mellom et menneske og en datamaskin.
- På hvilken måte er det eventuelt meningsfullt, og hva er konsekvensene av det for programdesign og forskning? undrer han.
Bedre folkehelse
Verdens tobakksfrie dag markeres 31. mai. WHO anslår at tobakksepidemien vil ta mer enn 8 millioner liv i 2030 dersom ikke tiltak settes i verk. Mer enn 80 prosent av disse dødsfallene vil skje i lav- og middelinntektsland.
Brendryen påpeker at denne forskningen kan føre til mer forebygging og behandling til en lavere kostnad i fremtiden. Resultatet av det vil være bedre folkehelse.
- Hvis man kan lage digitale selvhjelpsprogrammer og behandlingsprogrammer som har effekt, som er helt uten menneskelig kontakt med sluttbrukeren, vil kostnaden per bruker bli svært lav.
- Dette kan gjøre det mulig å hjelpe store grupper som ikke hjelpes i dag, eller nesten ikke hjelpes i dag, forklarer han.
To hovedutfordringer fremover
Forskeren selv mener det er to hovedutfordringer på digitale selvhjelpsprogrammer fremover enten det er røykesluttprogrammer, annen atferdsendring eller programmer innen mental helse:
- Det første er å skille snørr og bart, det vil si hva som virker og ikke virker. Dette er akkurat det jeg forsker på selv.
- Det andre er å finne ut hvordan slike programmer best kan implementeres i virkeligheten.
Kjemper mot skrivesperren
For tiden er Brendryen på ett års forskningsopphold ved Oregon Research Institute i USA. I januar pakket han med seg kone og to barn og flyttet over dammen til Eugene i Oregon. Når han ikke samarbeider med forskere i USA beskriver han arbeidsdagen sin som å sitte alene på kontoret og kjempe mot skrivesperren.
- Skrivesperra er en formidabel motstander, men noen ganger vinner jeg!
Brendryen sier han har mest tro på ”vilje-til-makt hypotesen” og hardt-arbeid hypotesen for å kunne bli en dyktig forsker. I tillegg til at forskere må ha gode formidlingsevner.
- "Vilje til makt" hypotesen – med dette mener jeg et sterkt ønske om å si noe betydningsfullt innen sitt felt.
Paradoksalt nok, mener han at dette først og fremst forutsetter at forskeren er en god lytter. Han må lytte til det som står, det som ikke står og det som står mellom linjene i forskningslitteraturen.
- For å bli god må man holde på lenge og jobbe hardt, altså å være tålmodig, arbeidsom og langsiktig. Men for å få til dét er det viktig å kunne sno seg i systemet – å få tilgang til forskningsmidler og på andre måter knytte til seg ressurser.
Sistnevnte har han klart til gagns. Av forskningsprestasjoner er han mest stolt over at han klarte å få forskningsrådet til å finansiere det digitale røykesluttprosjektet han jobber med nå.
- Dette prosjektet fullfinansierer min forskerstilling og en dyktig doktorgradsstipendiat ved SERAF. Sammen utvikler vi og evaluerer vi et digitalt røykesluttprogram kalt Endre, sier han.
Brendryen håper resultatene vil kunne bidra til å forbedre digitale selvhjelpsprogrammer og på sikt gi bedre helse og hverdag til brukerne.