Månedens phd-profil: Marie Eikemo

Marie Eikemo har en mastergrad i Kognitiv Nevrovitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun er lidenskapelig opptatt av hjernen og forsøker blant annet å finne ut av hvordan ulike signalstoffer i hjernen er med på å forme våre valg. Bli bedre kjent med ph.d.-student Marie Eikemo.

Marie Eikemo

Fattet interesse for hjernen

Det var mens hun studerte psykologi i Bergen at Eikemo for alvor ble interessert hjernen.

- Siden første året på psykologistudiet har hjernen og hvordan mennesker tar beslutninger vært av stor interesse. Jeg begynte å jobbe med endorfinsystemet og belønningsprosesser under mastergraden min i kognitiv nevrovitenskap. Der ble jeg medlem av forskningsgruppen til Siri Leknes ved Psykologisk Institutt UiO.

De siste syv årene har Eikemo vært involvert i mange ulike spennende prosjekter i forskningsgruppen.

- Dette arbeidet har inspirert meg til å gjennomføre en doktorgrad rettet mot bedre forståelse av endorfinsystemets funksjoner i mennesker.

Forsker på endorfiner

ph.d.-prosjektet til Marie Eikemo har som mål å undersøke hvordan endorfinsystemet påvirker motivasjon, belønning og beslutninger.

Endorfiner får mye oppmerksomhet i media og forklares ofte som et signalstoff som «gjør oss glade».

Eikemo påpeker at dette kan være en overforenkling av et system med mange ulike og komplekse funksjoner. I mange tilfeller er slike saker i media basert på forskningsfunn fra rottestudier, og har aldri vært testet i menneskehjernen.

- Fra våre studier blant friske mennesker er det mye som tyder på at endorfinsystemet ikke hovedsakelig påvirker humøret vårt. Det endrer heller måten vi opplever og handler i henhold til verdifulle ting og hendelser, forklarer ph.d.-studenten.

- For eksempel kan endorfiner øke vår preferanse for mat med mye sukker og fett, og gjøre oss mer motivert til å jobbe for penger.

Rus kan gi ubalanse i belønningssystemet

Forskning på belønningssystemet er viktig, mener stipendiaten.

Et velfungerende belønningssystem er essensielt for å ta gunstige valg. Men når dette systemet forstyrres, slik som ved rus eller kronisk smerte, ser vi at folk ofte tar valg som ikke ganger dem. Dette kan gi negative konsekvenser, forklarer hun.

- Hos mange smerte- og ruspasienter, som ofte tar medikamenter som påvirker endorfinsystemet, ser vi redusert evne til glede og motivasjon i hverdagen.

- Og til tross for at veldig mange rusmidler og legemidler påvirker endorfinsystemet i hjernen, er det kun gjennomført et fåtall studier som stiller spørsmål om virkninger på motivasjon og velvære.

Kreativitet og entusiasme

Eikemo peker på at forskningsarbeid krever mange ulike egenskaper.

- Kreativitet og entusiasme, analytiske evner og tålmodighet er viktig på ulike stadier i et forskningsprosjekt. Jeg tror også en genuin interesse for å forstå hvordan ting fungerer er grunnleggende, forklarer hun.

ph.d.-studenten håper at hjerneforskning på belønning og motivasjon i fremtiden i større grad blir basert på undersøkelser i den menneskelige hjernen.

- Om ti år håper jeg vi vet mer om hvordan de ulike signalstoffene i hjernen interagerer for å skape og forme vår opplevelse av velvære, belønning og motivasjon.

Eikemo håper å kunne være med på å bidra til dette.

- Men dersom jeg skulle skifte beite er jeg mest motivert til å bli gartner, avslutter hun med et smil.

 

 

Publisert 10. mars 2017 10:47 - Sist endret 2. feb. 2018 15:37