Senterleder ved SERAF, Thomas Clausen innledet seminaret med å presentere en stabil utvikling i Norge, med lite endring i antall overdosedødsfall siden 2000-tallet. Det tallene imidlertid viser er at brukergruppene har endret seg. Der hvor 60% av alle overdosedødsfall ble forklart med heroin eller metadon i 2006, er det nå nede på 40% av totalen.
Utvikling i overdosedødelighet
Clausen forklarte at bruken av andre morfinbaserte stoffer og opioider sakte men sikkert har steget og utgjør nå halvparten av årsaken til overdosene i dag. Han fremhevet at når dødsfallene på grunn av heroin peker nedover har mange av forebyggingstiltakene de siste 10 årene gitt god effekt, som nasjonal overdosestrategi og en satsing på LAR.
– Vi ser en heroinproblematikk som er nedadgående, og tiltakene vi har jobbet med har gitt resultater. Men jeg er bekymret for en ny epidemi som nå dominerer, med dødsfall fra foreskrevne midler, sa han, og mener vi må rette blikket også på den oppadgående trenden.
– Vi har en utvikling i bruk av tabletter og opioider i mange smertetilstander, ikke bare kroniske. Vi burde se på om vi kan bruke andre behandlingsalternativer, sa forskeren.
Clausen håper på videre overdosestrategi, hvor man også fokuserer på forskning og utredning, evaluering av tiltakene og ser behovet for en kunnskapsbase om norske rusrelaterte utfordringer. Han presiserte at lokal erfaring og kunnskap er avgjørende for å tilpasse tiltakene underveis.
– Et tverrfaglig fagmiljø som jobber med klinisk rusmiddelforskning og som kan være parat til å evaluere de store endringene som kommer er viktig; rusreform med avkriminalisering, forsøk med heroinassistert behandling, pakkeforløp i rus og ny nasjonal overdosestrategi, påpekte han.
Mange nye brukergrupper
Linn Gjersing fra Folkehelseinstituttet (FHI) gjentok i sitt innlegg at man ser en ny gruppe brukere som er i risiko for overdosedødsfall. Forskning fra FHI viser at 1/3 av overdosedødsfall mellom 2003 og 2009 ikke var den typiske brukeren men en gruppe med både høyere utdanning enn resten, og hadde flere år med inntekt som var høyere enn minimum pensjon.
– Det betyr at det er en gruppe vi sannsynligvis ikke finner på lavterskeltiltak, kanskje ikke i behandlingsapparatet og hvem er de? Er det nye grupper for intervensjon som vi har oversett eller glemt? Kanskje fastleger eller bedriftshelsetjenester kan nå disse, sa Gjersing.
– Nalokson er et tiltak som virker
I Nalokson nesespray-prosjektet er det delt ut nesten 10.000 nesesprayer. Prosjektet dekker 50% av området hvor overdosene skjer og skal opp i 75% ved å inkludere flere kommuner. I tillegg gjøres nalokson tilgjengelig for politi og vektere. Philipp Lobmaier ved SERAF trakk frem nesesprayen som et viktig og riktig tiltak som fungerer, men påpekte at det kun er en del av en større fremgangsmåte.
– Kameratredning er å snakke med mennesker som bruker sprøyter hvor vi bevisstgjør dem om overdosefaren og kommuniserer at vi bryr oss. Vi snakker om hvordan gjenkjenne og håndtere overdoser, at man må tilkalle ambulanse, gi nalokson, pustehjelp og hjerteredning, og hvordan vi kan alliere oss med personer rundt, fortalte han forsamlingen.
Mange injiserer alene og forskeren mener det er viktig å få bukt med ensomheten med sprøytebruk. Røyking er mer sosialt enn sprøyter og dette må kommuniseres ut til brukerne.
– I naloksonprosjektet har vi fokusert på mennesker med langvarig sprøytebruk utenfor behandling hvor overdosefaren er stor, LAR-pasienter, personer i behandling med høy turnover og innsatte i fengsel. Dette er en målgruppe vi når godt, sa forskeren, men bekreftet imidlertid Gjersings utfordring med en gruppe brukere som nok ikke relaterer seg til lavterskelsteder. Hvordan kan man nå dem?
– Vi må bruke krefter på personer som bruker sentralstimulerende midler, sterke smertestillende og beroligende piller, også legeforeskrevet. En opplagt gruppe er kreftpasienter som tar sterke smertestillende. Her må vi kommunisere overdosefaren på en annen måte, sa han.
En måte kan være gjennom digitalisering som e-helsekurs og sosiale medier. Blå reseptordning, som gjør at man ikke behøver å argumentere for å få nalokson hos fastlegen, kan også være en mulighet.
– Dette gjelder også mer enn 7000 LAR pasienter i Norge. Kanskje legene som foreskriver sterke smertestillende og opiater må journalføre og argumentere for hvorfor de ikke skriver ut nalokson samtidig? Eller at brukerne må reservere seg aktivt mot å få nalokson med seg, foreslo Lobmaier.
Hva trenger brukerne?
Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) snakket om brukernes behov og prioriteringer. Han var svært fornøyd med oppmøtet på seminaret og at fokuset er flyttet fra kun rusfrihet til overdoseforebygging samt skadereduksjon og innhold i hverdagen.
– For et år siden var jeg i overdoserisikogruppa selv, men er tilbake midt i livet. Det går ikke an å beskrive hvor herlig det er å ha flere titalls år igjen å leve, sa han til stor applaus.
Knutsen ser gode resultater fra Switch-kampanjen, som går fra injisering av sprøyter til røyking og utdeling av heroinrøykefolie. Nalokson nesespray fremhevet han som en fantastisk kampanje som til og med er blitt en prestisjesak for myndighetene. Men hva kan vi gjøre videre? Knutsen vil ha rusmiddeltesting, heroinklinikker og substitusjonering av flere typer stoffer, legalisering av cannabis som gir mindre opiatbruk og færre overdoser.
– Får du metadon og subutex i LAR da får du pasientrettigheter, rett til tannbehandling og hjelp til bolig. Hvorfor ikke substituere flere typer stoffer? Substituerer vi disse alvorlige avhengighetene får vi kontakt med alle og kan hjelpe dem videre i livet, påpekte han.
Det mest overdoseskapende mener Knutsen er å kriminalisere mennesker med ruslidelser.
– Det er ufattelig farlig å sette folk inn på tvangsinstitusjoner eller i fengsel, for det nettopp på vei ut av institusjoner eller fengselet at de fleste som dør av overdose, dør, sa han engasjert.
2,4 milliarder over fem år
På seminaret var også Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Han presiserte at tiltakene ikke stopper selv om den nåværende overdosestrategien går ut, men man må ta en oppsummering av ny kunnskap og erfaring etter noen år med strategi, og justere strategien.
Høie trakk frem nalokson nesespray, målrettet jobbing mot de kommunene som hadde det største antallet overdoser og Switch-kampanjen som noen av de viktigste virkemidlene fra strategien. Ved å nå åpne for røyking av heroin på sprøyterommene, som nå blir brukerrom, så vil regjeringen også gå ett skritt lengre i opplæringen i å røyke heroin.
Regjeringen skal øke bevilgningene til arbeidet rettet mot rusavhengige med 2,4 milliarder kroner over en 5-års periode. Midlene går til kommunene, til bolig, aktiviteter og grunnleggende helsehjelp.
– Mennesker med rusavhengighet og ofte i kombinasjon med alvorlige psykiske lidelser, har en forventet levealder som er 20 år kortere enn befolkningen. Så det å nå folk, gi helsehjelp, få en livssituasjon der man også er mottagelig for å få helsehjelp er helt avgjørende for at vi skal lykkes i å utjevne denne forskjellen, sa Høie.
De nye reformene har som mål å heve livskvaliteten og redusere dødeligheten blant mennesker med rusavhengigheter og alvorlige psykiske lidelser. Her handler det også om holdningene i samfunnet.
– Vi må ta folks erfaringer på alvor, og involvere dem i hvilke tilbud som kan passe i deres liv. Hvis vi avkriminaliserer bruk og besittelse av illegale rusmidler, og ikke møter mennesker med bøter, fengsel og straff, har vi helt andre forutsetninger for å få til dette, var beskjeden fra Helseministeren.
Retningslinjene til LAR skal revideres, og regjeringen ønsker å se på et mer mangfoldig sett av legemidler, for å kunne nå flere og hjelpe flere til å stå i behandlingen. Høie vil også sette i gang piloter knyttet til heroinassistert behandling. Her skal det utføres et betydelig utredningsarbeid av Helsedirektoratet før piloten kan starte i norsk sammenheng. Men man håper at det være et virkemiddel for å nå personer vi i dag ikke når med eksisterende tilbud.
Flere utfordringer – ønsker kunnskapsbasert ruspolitikk
I debatt med salen ble det blant annet diskutert hvordan LAR-systemet håndteres svært forskjellig, i ulike deler av landet, til tross for at retningslinjene er ganske tydelige i vurderingen. Olaug Bollestad fra KrF er bekymret for at vi kan ende opp med et todelt helsevesen, når bare de som kan betale blir tatt inn i behandling, spesielt når vurderingen tar så lang tid at pasienter ikke kommer frem i tide.
Politiet i Arendal gjentok Høies poeng om å endre holdningene til rusbrukere. At vektere og politi redder liv med nalokson medfører også holdningsendring.
Høie lovet å følge opp flere av punktene men presiserte at selv alle stoffene fortsatt er ulovlig, kan reaksjonene fra samfunnet være annerledes. Det å bekjempe overdoser er et stort og komplekst problem og ikke noe vi kun løser med én strategi, eller noen få tiltak.
– Jeg er veldig enig i det som Thomas Clausen sa innledningsvis. Vi har en stor utfordring på dette området da for mange mennesker i Norge dør av overdoser. Men det er også viktig at vi ikke skaper et inntrykk av at vi ikke gjør noe eller at det vi gjør er feilslått. Veldig mye av det vi har gjort har vi sett fra forskning i dag har gitt gode resultater, uten at vi kan slå oss til ro med det. Som vi slår fast i den nye rusreformen, så må den norske ruspolitikken være basert på kunnskap og forskning for å kunne jobbe målrettet med tiltak tilpasset våre utfordringer, slo Helseministeren fast.
Kontakt
- Thomas Clausen
- Philipp Lobmaier
- Linn Gjersing (e-post)