Sammendrag
Moderne teknologi gir mulighet til å tilby helsehjelp gjennom elektroniske helseprogrammer som for eksempel kan følge opp pasienter etter behandling eller støtte en sunnere livsstil. Slike «e-helse»-programmer kan være svært komplekse, interaktive, og tilpasse behandlingen over tid og til den enkeltes behov.
I sin avhandling “The working alliance in automated therapy: Development of an alliance-supporting eHealth program and two grounded theory studies of relating and change” foreslår Marianne T. S. Holter og medarbeidere at når vi bruker slike programmer veksler vi mellom å tingliggjøre og å levendegjøre det – mellom å tenke på det som et verktøy og som et sosialt nærvær. Det blir en semi-sosial relasjon hvor vi blir med på en slags «liksom-lek», selv om vi innerst inne vet at det er et dataprogram.
Hun fant at den semi-sosiale relasjonen til et e-helse-program kan gjøre det lettere å endre seg: man får endringsrom ved at man føler seg støttet og forstått av «noen» (levendegjøring) samtidig som man vet at man ikke trenger frykte press, latterliggjøring eller skuffelse fra et dataprogram (tingliggjøring). Da blir det lettere å jobbe konstruktivt med endringen på egne premisser.
Avhandlingen lanserer begreper som kan ha betydning for hvordan vi tenker om teknologien vi samhandler med og for hvordan vi forstår endring av helseatferd (levendegjøring, tingliggjøring, semi-sosial relasjon, endringsrom). Den kan også ha betydning for utviklingen av bedre programmer.
Les mer om disputasen og prøveforelesning her