Sammendrag
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er den mest brukte behandlingen for opioidavhengighet i Norge med over 7000 pasienter årlig. I Norge tilbys behandlingen i henhold til en nasjonal retningslinje for LAR. Pasientene kartlegges gjennom en årlig statusundersøkelse; et spørreskjema som inneholder spørsmål om behandlingssituasjon, livssituasjon og rusmiddelbruk.
I avhandlingen «Annual assessment data from the Norwegian opioid maintenance programme: A methodological perspective» har statistiker og PhD kandidat Marianne Riksheim Stavseth og kollegaer ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, undersøkt flere aspekter ved dataene fra statusundersøkelsen. I tillegg til to kliniske arbeider, inneholder avhandlingen to metodeorienterte arbeider som beskrivelser konsekvensene av avanserte statistiske metode til et bredt publikum innen klinisk forskning.
Basert på oppsummerte statusdata fra en tiårsperiode (2002-2011) kunne flere markante endringer i det norske LAR-programmet observeres, blant annet at det mest brukte substitusjonsmedikamentet endret seg fra metadon til buprenorfin. En undersøkelse av kriminell aktivitet blant pasienter i LAR viser at det å ha en fulltidsjobb, å være student og å ha et stabilt boforhold er faktorer som bidrar til lavere forekomst av kriminalitet.
Hvis manglende data ignoreres og ikke håndteres på en metodefaglig god måte, kan de forskningsmessige resultatene forkludres og de kliniske konklusjonene som trekkes fra analysen bli feil. Tilsvarende vil måten variabler velges inn i en regresjonsmodell også kunne påvirke de kliniske konklusjonene som trekkes fra analysen. Økt fokus på hvordan manglende data og variabelseleksjon behandles i klinisk forskning, vil være helt nødvendig i en verden hvor det stadig oftere stilles spørsmålstegn til forskningens validitet og integritet, samtidig som stadig mer data samles inn.
Les mer om disputasen og prøveforelesning her