Prøveforelesning
- Fredag 9. november 2012, kl. 10.15
- Sted: Auditorium 124, Fredrik Holsts hus, Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, Oslo
- Oppgitt emne: Kardiale komplikasjoner av ulike rusmidler. Forekomst, diagnostikk og behandling
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Marlene Stenbacka, Karolinska institutet, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Professor Signe Flottorp, Institutt for allmennmedisin, Universitetet i Bergen, Norge
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Dag Jacobsen, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Tom Sørensen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Helge Waal, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO
Biveiledere
Professor Mette Brekke, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, UiO
Professor: Morten Lindbæk, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, UiO og Antibiotikasenteret for primærmedisin, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, UiO
Sammendrag
Lege og forsker Ivar Skeie har påvist en omfattende reduksjon i alvorlige rusrelaterte sykdomstilfeller blant heroinavhengige som behandles med metadon eller buprenorfin (Subutex/Suboxone), sammenlignet med tiden før og etter slik behandling (legemiddelassistert rehabilitering – LAR).
I sin avhandling Somatic morbidity among dependent opioid users before, during and after opioid maintenance treatment, har Skeie og medarbeidere sammenlignet forekomsten av sykdomstilfeller som medførte behandling i sykehus, de siste fem år før LAR, de første fem år i LAR-behandling og – for 51 (av totalt 200) deltakere som avbrøt behandlingen – inntil fem år etter avbrudd.
Sammenlignet med perioden før LAR, var den samlede reduksjonen i sykdomstilfeller under LAR-behandling 37%. Rusrelaterte tilfeller under ett ble redusert med 76%. Blant disse ble ikke-dødelige overdoser redusert med 64%, komplikasjoner etter bruk av sprøyter med 83% og andre akutte rusrelaterte sykdomsepisoder med 81%. For dem som avbrøt LAR-behandlingen, ble rusrelaterte sykdomstilfeller seksdoblet det første året etter avbruddet sammenlignet med tiden i behandling, og mer enn tredoblet sammenlignet med tiden før LAR. Økningen var størst de første månedene og for overdoser de første fire ukene. Etter det første året ute av behandling fant man ingen økning sammenlignet med perioden før LAR.
Blant pasienter som sluttet å bruke rusmidler mens de var i LAR, var reduksjon i rusrelaterte tilfeller større enn blant dem som fortsatte å ruse seg. Ikke desto mindre var reduksjonen på hele 72% også blant den firedelen som brukte mest rusmidler i LAR.
Studien viser at den akutte rusrelaterte sykeligheten blir kraftig redusert når heroinavhengige behandles i LAR. Dette gjelder også for gruppen som fortsetter å ruse seg mens de er i LAR. Funnene styrker oppfatningen om at pasienter med problemer under LAR-behandlingen i størst mulig grad bør beholdes i behandling.