Cannabis som medisin

Et cannabisekstrakt er nå registrert som et lovlig legemiddel i Norge. Det omtales som en sensasjon. Men er det egentlig det?

Forskningsdirektør ved SERAF Jørgen G. Bramness

Sativex er et legemiddel som er et ekstrakt av cannabisplanten. Den kan brukes som munnspray. Har man multippel sklerose, en meget alvorlig nevrologisk sykdom, med stadige forverringer og få behandlingsmuligheter, kan man nå få forskrevet Sativex. På denne indikasjonen har cannabis vist seg å være effektiv for muskelspastisitet og smerter i flere gode kliniske undersøkelser av høyeste standard, såkalte randomiserte kontrollerte undersøkelser (RCT-er). Dette er gammel kunnskap.

Når dette legemiddelet ikke har vært registret før har det i alt vesentlig nok skyldtes to ting. For det første har det vært vanskelig å få registrert et EKSTRAKT. Når man skal få noe registrert som et legemiddel er det viktig at det holder en høy farmakologisk kvalitet. Det betyr at man må vite hvor mye av det aktive stoffet som er i hver dose, hver eneste gang man tar det. Ekstrakter har det problemet ved seg at de kan varierer i hvor mye av det aktive stoffet som er tilstede. Nå har tydeligvis firmaet og legemiddelverket komme til en enighet om hvordan dette skal gjøres og legemiddelet kommer på markedet.

Sativex

Den andre grunnen, i hvert fall internasjonalt, har vært at det har vært en motstand mot å introdusere et legemiddel med misbruksfare. Man kan spørre seg om en slik fare er tilstrekkelig for å tilbakeholde behandling fra trengende. Svaret er ikke opplagt. Dette kan vi om andre legemidler som har en misbruksfare:

Opiater kommer fra opiumsvalmuen. Dette middelet har i langt mer enn hundre år gjort effektiv smertelindring mulig for millioner av lidende. Den har muliggjort moderne kirurgi og det er vanskelig for oss å tenke et helsevesen uten dette preparatet. Samtidig har det skaffet mange pasienter store problemer, misbruksomfanget av opiater i vårt land er betydelig og vi bruker betydelige ressurser på å behandle og å forebygge.

Benzodiazepiner er gode, effektive og mye brukte midler for å dempe angst og indusere søvn. Det diskuteres om dette er god angst og søvnbehandling, men vi kommer ikke bort fra at mange har hatt nytte av disse medisinene. Også de muliggjør kirurgi og behandler epilepsi. Men også disse midlene har et betydelig misbrukspotensiale. Også disse midlene er involvert i overdosedød.

Og denne listen er lang: barbiturater, sentralstimulerende midler, ketamin osv.

Greia blir å balansere fordelene mot ulempene. Alle effektive legemidler har også bivirkninger. Én slik bivirkning er at legemiddelet misbrukes. Alene eller sammen med andre midler for å oppnå rus. Legemidler med misbrukspotensial kan brukes slik. Likevel har vi dem på markedet fordi fordelene for noen oppveier ulempe hos andre. Det er ikke opplagt at det er slik. For noen medikamenter faller det annerledes ut. For eksempel ble Somadril (karisoprodol) tatt av markedet for noen år siden fordi ulempene ble ansett som større enn fordelene.

Et tilleggsproblem for cannabisprodukter som medisin har nok vært den utbredte lobbyvirksomheten, ja, aksjonsvirksomheten, fra mange som ønsker en avkriminalisering eller legalisering av cannabis og cannabisprodukter. Med Californias liberalisering gjennom reseptblokken som ideal har man sett for seg at bruk av cannabisprodukter – i California mest som marihuana - skulle i hvert fall halvlegaliseres. Man har sett for seg at bruken kunne spres til mange smertetilstander, til kreftpasienter, HIV-pasienter, til Tourette-pasienter, til folk med en rekke andre tilstander, som ADHD o.a. En erfaring vi har fra andre medikamenter med misbrukspotensial er at jo mer liberal forskrivningen er desto større blir problemet med misbruk. Et eklatant eksempel er bruk av opiater for ikke maligne smerter. USA bruker mange ganger så mye opiater som oss. Denne liberale forskrivning av opiater ført til at det vanligste debutmiddelet for unge når det gjelder rus nå er mors smertestillende midler. Bivirkningen misbruk øker kraftig med den utbredte bruken!

At folk opplever at bruken hjelper og synes de burde få lov til å medisinerer seg når dette er realiteten er ikke god nok grunn til å tillate utbredt bruk. Selv om heroinavhengige opplever og omtaler de daglige heroindosene som medisin legaliserer vi ikke heroinbruk. Denne argumentasjonen kan vi heller ikke bruke på cannabis, eller andre registrerte legemidler. For alle legemidler stiller vi høyere krav til dokumentasjon av virkning enn folks subjektive opplevelse. Klart vi skal vektlegge opplevelsen, men den kan ikke være det eneste grunnlaget for registrering av en medisin. Til det kreves det de beste undersøkelser. Og det er slike undersøkelser som nå ligger til grunn for at Sativex har blitt tilgjengelig for norske MS-pasienter. Som forskere på feltet håper vi å kunne følge bruken av Sativex nøye!

Og for ordens skyld: undertegnede har ingen kommersielle interessekonflikter å melde – verken i forhold til firmaet som produserer Sativex eller andre legemiddelfirmaer. 

Av Jørgen G. Bamness, SERAF, Professor
Publisert 12. okt. 2012 13:24 - Sist endret 20. nov. 2015 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere