Les notatet her (pdf)
Innledning
LAR i Norge er en behandlingsmodell som over tid har vært i endring. Modellen tilpasses gjeldende retningslinjer og nye behandlingsmuligheter i en dynamisk praksis. For tiden er vi i en endringsperiode med innspill og nye medikamenter. Dette fører til behov for å gjennomtenke modellen, arbeidsformen og bruken av ulike medikamenter og administrasjonsformer.
På et politisk plan har det kommet flere typer kritikk. Det er blant annet foreslått at den grunnleggende modellen bør endres slik at spesialisthelsetjenesten skal ha mindre ansvar. Enkelte har hevdet at modellen er for restriktiv og at dette svekker arbeidet for å redusere overdosedødeligheten nasjonalt. Noen mener brukermedvirkningen har vært for lite til stede. Andre har kritisert rehabiliteringsinnsatsen (eller underskuddet av slik innsats), og andre igjen har kritisert at det er nasjonale forskjeller i klinisk praksis som opprettholdes av den nåværende strukturen.
Mer fagnært er det at det er kommet reviderte retningslinjer (våren 2022). Langtidsvirkende (24-timers) morfin (SROM) er dessuten blitt tilgjengelig for LAR i Norge (fra november 2023). Dette betyr at det er flere behandlingsalternativ og mulighet til tilpasset og god behandling for flere, men også en mulighet for at det kan utvikles mindre heldig praksis. Når legen skal velge LAR legemiddel og ledsagende sikkerhetstiltak er det flere hensyn å ta. At behandlingen skal være individuelt tilpasset er viktig, men det er også slik at gode behandlingsvalg bør understøttes av et godt faglig beslutningsgrunnlag og en underliggende struktur, («beslutnings-tre») som gir behandlende lege støtte i prosessen med å tilrettelegge behandlingen best mulig.