– Psykoterapiforskningen har vært for opptatt av å se på terapimetodene, og glemt de individuelle forskjellene mellom menneskene som går i terapi, sier Randi Ulberg.
Hun er førsteamanuensis ved Klinmed, og har ledet søknadsprosessen for nettverket som har fått midler fra COST-aksjoner, som er støttet av Horizon 2020, for å samle Europas beste forskere på psykoterapi for ungdom og unge voksne med depresjon. Sammen skal de finne ut hvilke personer som har best nytte av ulike former for samtaleterapi. Nettverket omfatter forskere fra 14 land i Europa, og er den eneste av årets innvilgede COST-aksjoner som koordineres fra et norsk universitet.
Psykoterapiforskning på individnivå
Ulberg leder en omfattende studie som sammenligner ulike typer samtaleterapi for ungdom med depresjoner. Hun forteller at gode sammenligningsstudier av ulike former for samtaleterapi alltid viser at de i gjennomsnitt har akkurat samme effekt.
Problemet er at ingen av studiene har kunnet si noe om hva det er som gir denne effekten. Hvilke mennesker er det som blir bedre av den ene eller andre formen, og hvem er det som ikke blir bedre?
– Når man ser på gjennomsnittet så kan det se ut som det er likegyldig hvilken form for terapi man bruker. Men går man på individnivå så stemmer jo ikke dette. Noen profiterer på en type terapi, andre trenger en annen form, påpeker Ulberg.
– Skal vi gi en best mulig behandling tilpasset individet så er det ikke nok å vite hva det er som fungerer på gruppenivå, vi må vite hvem det er som har effekt av denne behandlingen.
Forsker på deprimert ungdom
Ulbergs forskningsprosjekt ved UiO og Sykehuset i Vestfold skal ikke bare sammenligne ulike typer samtaleterapi. Hovedmålet er å avdekke hvilken effekt ulike typer ungdom har av de to terapiene. Forskjellen ligger i små ulikheter i hvordan terapeutene snakker om relasjoner.
Valget av å fokusere på ungdom er ikke tilfeldig.
– Dagens ungdom blir stadig mer opptatt av sunnhet og karriere, men samtidig ser vi en økning av ungdom med psykiske vansker som depresjon, forteller Ulberg.
Hun fortsetter:
– Ungdom er i en etableringsfase, og i denne fasen er relasjoner utrolig viktige, men også vanskelige. Når ungdom får store problemer med relasjoner vil dette kunne få konsekvenser for dem videre i livet.
En god og individuelt tilpasset behandling vil sørge for at flere ungdom vil dra nytte av å gå i terapi, og at depresjonen dermed ikke går ut over personens evne til å ta utdanning og etablere seg med jobb og familie.
Prosjektet er i hovedsak kvantitativt, hvilket vil si at forskerne i hovedsak jobber med å tallfeste og gradere de ulike deltakernes følelser. I tillegg omfatter det en kvalitativ studie, som går ut på at pasientene selv forteller fritt om hva de mener har hjulpet. På sikt er målet å utvikle kategorier som kan hjelpe terapeutene i å velge rett behandling til sine pasienter.
EU-nettverk
Det er store forskjeller i hvor mye forskning det er på psykoterapi i ulike land i Europa i dag. Norge ligger langt fremme på dette feltet, men det er flere land hvor det skjer lite, og forskningen har så langt vært dårlig koordinert.
– Det er stor interesse for kunnskap om individualisert behandling i våre dager, og her henger psykiatrien etter. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier Ulberg.
Utvelgelseskomiteen var helt enig med henne i at det er et behov for å rette på dette: hennes søknad er en av bare 5 % som fikk tilslag på midler.
Målet med nettverket er å legge grunnlaget for bedre samarbeid og å bygge opp større studier på tvers av landegrenser. Hun håper at nettverket vil føre til en utvikling av gode metoder for å forske på hva det er som hjelper den enkelte, som terapeuter over hele verden kan dra nytte av.