En suksesshistorie

Det har vært ti svært suksessrike år for Senter for kreftbiomedisin (CCB).

CCB ble etablert som et Senter for Fremragende Forskning (SFF) i 2007.

Målet var å forene fremragende grunnforskning med pasientrettet forskning innen kreftmedisin. Senteret skulle ha et tverrfaglig miljø og koble biobanker med eksperter fra ulike fagområder, som cellebiologi, biostatistikk og klinisk kreftforskning. Målet var å forbedre livet til den enkelte kreftpasient.

– CCBs visjon var å forene basal og pasientnær kreftforskning til pasientens beste. Nå som senteret er avsluttet, kan vi trygt si at denne visjonen har blitt realisert, sier CCBs senterleder, professor Harald Stenmark.

Tidlige diagnoser og persontilpasset medisin

Senteret har i ti år levert forskning av svært høy kvalitet, initiert kliniske studier og utviklet innovative løsninger innen kreftforskning. Det har vært banebrytende prosjekter som har kombinert pasientorienterte oppdagelser med cellebiologisk innsikt.

Senteret har blant annet identifisert biomarkører i kreft som gir oss muligheten til å diagnostisere sykdommen tidligere. I tillegg har CCB bidratt til å avdekke biologiske mekanismer bak kreftutvikling og -hemming, og dermed identifisert molekyler som kan være mål innen skreddersydd kreftbehandling.

– CCB har særlig bidratt med resultater som gjør det lettere å stille tidlige diagnoser og oppnå persontilpasset behandling av tykktarms-, prostata- og lymfekreft, sier Stenmark.

Innovative løsninger på forskningsfeltet

Den langvarige finansieringen som SFF har gitt CCB muligheten til å kaste seg ut i ambisiøse prosjekter som har flyttet grenser i forskningen. Forskerne ved senteret har eksempelvis vært aktivt opptatt av innovasjon. I løpet av senterets ti år som SFF er det søkt om hele 36 patenter.

– Patentene er hovedsakelig innen biomarkører for kreft, og nye bioinformatiske verktøy og «apper» til smarttelefoner for behandling av data fra kreftanalyser, forteller Stenmark.

Målet er at kommersialiseringen av disse vitenskapelige innovasjonene skal komme både helsepersonell og kreftpasienter til gode.

Suksessrikt SFF

I løpet av disse ti årene har CCB utdannet 61 ph.d. -kandidater og det er levert inn 51 masteravhandlinger. Senteret har publisert til sammen 655 artikler.

– Hele 13 artikler har blitt publisert i de verdensledende tidsskriftene Nature og Science, med CCB-forskere som seniorforfattere på åtte av disse, sier Stenmark.

Med store gjennombrudd innen kreftforskning og disse tallene, kan vi si at CCB har vært blant de mest suksessrike SFF’ene i Norge.

Kreftforskning inn i fremtiden

CCB er avsluttet, men det betyr ikke at kompetansen forsvinner. Flere av senterets ansatte vil fortsette i et nytt SFF ledet av Stenmark, Senter for kreftcelle-reprogrammering (CanCell). Også de andre gruppelederne er alle involvert i nye og ambisiøse prosjekter innen kreftforskning, og videreutvikler kunnskap og forskningsfunn fra CCB.

– Dette bekrefter hvordan CCB har hatt stor påvirkning på forskning i Norge. Det har vært ti fantastiske år med forskning av høy kvalitet kombinert med entusiasme og et veldig hyggelig arbeidsmiljø. Dette vil vi takke alle som har vært involvert i CCB for, avslutter Stenmark.

Senter for kreftbiomedisin (CCB). Foto: Terje Heiestad.

Tall og fakta

  • Senterperiode: 1. sept 2007 til 31. august 2017.
  • CCB har bestått av 130 personer fordelt på 6 forskergrupper.
  • Forskergruppene har vært ledet av professor Harald Stenmark, professor Ragnhild A. Lothe, professor Kirsten Sandvig, professor Erlend Smeland, professor Håvard Danielsen, og professor Knut Liestøl.
  • I tillegg har en forskergruppe vært ledet av en yngre PI (Guro E. Lind i 2013-14/2016-17 og Rolf I. Skotheim i 2015).
  • Anette Sørensen har vært administrativ koordinator for CCB.
  • Publisert 655 artikler og avholdt 61 disputaser

Du kan lese mer om CCB i deres sluttrapport (pdf)


Les mer

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 14. feb. 2018 14:16 - Sist endret 1. mars 2018 08:23