– Immunterapi har revolusjonert kreftbehandling, men vi mangler fremdeles en helbredende behandling for de aller fleste av pasientene som får kreft med spredning, sier Johanna Olweus, professor ved Institutt for klinisk medisin og Oslo Universitetssykehus.
Hun tildeles Consolidator Grant fra det Europeiske forskningsrådet (ERC) til sitt prosjekt på immunterapi «OUTSOURCE: Outsourcing cancer immunity to healthy donors». Olweus og kolleger skal utnytte den samme mekanismen som skjer ved avstøtning av nye organer ved transplantasjon for å ”avstøte” kreftceller og behandle kreft.
Kroppen kan avstøte kreftceller på samme måte som nye organer
Ved en organtransplantasjon vil pasienten få behandling som demper immunforsvaret for at ikke kroppen skal støte vekk det nye organet, som kommer fra en giver.
– Tidligere forskning har vist at hvis det har utviklet seg kreft i det transplanterte organet og vi tar vekk den immunhemmende behandlingen, så vil immunsystemet støte fra seg det nye organet. Men immunsystemet vil som regel også støte fra seg kreften, selv om kreften allerede har spredd seg hos pasienten. Dette viser at mekanismen, eller immunresponsen, som ligger bak avstøtningen av transplantater også kan avstøte kreftceller, eller kurere kreft, forklarer Olweus.
Årsaken ligger i forskjeller i immunsystemet mellom to individer.
Målrette behandling mot cellens egne normale egenskaper
Mye av dagens kreftbehandling retter seg mot mutasjoner i cellene. Mutasjoner er skadet DNA som fører til endringer i cellene. Imidlertid vil mutasjonene variere fra kreftcelle til kreftcelle og ikke minst fra pasient til pasient. Det betyr at to personer med tykktarmskreft ikke har de samme mutasjonene, og det gjør det vanskelig utvikle målrettet behandling.
– Vi vil i stedet målrette oss mot proteiner som er typiske for den enkelte celletype. Ved å fokusere immunresponsen mot disse proteinene kan vi bruke avstøtningsmekanismen til å få kroppen til å kvitte seg med de bestemte celletypene, sier hun.
Enkelt forklart har hver celletype, for eksempel en blodcelle, nyrecelle eller levercelle, et gitt sett med proteiner som er typiske for akkurat den celletypen. De er viktige for at cellen skal få et gitt sett med egenskaper. Selv om cellen utvikler seg til en kreftcelle vil den fortsatt i stor grad beholde disse typiske proteinene.
– Disse proteinene er gode mål fordi cellen beholder flertallet av disse proteinene selv om den blir en kreftcelle, og selv om kreftcellene sprer seg til et annet organ, forklarer Olweus.
Teknologi i fronten innen kreftbehandling
Det er svært vanskelig å målstyre behandling mot slike proteiner, blant annet fordi de fleste av disse proteinene er inne i cellene. Olweus og kolleger skal identifisere immunreseptorer fra friske givere som kan gjenkjenne slike proteiner som er typiske for celletypen. Dette har de utviklet teknologi til å gjøre.
– Immunreseptorene kalles T-cellereseptorer og kan sammenlignes med målstyrende enheter. Vi bruker avstøtningsmekanismen for å få identifisert målstyrende enheter som er effektive nok - de må derfor hentes fra en giver og ikke fra pasienten selv, forklarer professoren.
Teknologien Olweus og kolleger har utviklet ligger i fronten innen kreftbehandling. Med dette prosjektet har de fått midler til å identifisere slike målstyrende enheter med tanke på fremtidig immungenterapi.
– Både immunterapi og immungenterapi har vist seg å være veldig effektivt. Men vi har altfor få gode mål for behandlingen og altfor få gode målstyrte enheter. Derfor er det viktig å finne nye måter å gjøre dette på. Her har vi utviklet teknologi som vi ligger i fronten med, sier hun.
Mål om kliniske utprøvinger innen få år
– Vi skal høste pasientens immunceller fra blodet og utstyre dem med de målstyrende enhetene i laboratoriet ved bruk av genmanipulering. Når de genmodifiserte immuncellene settes tilbake i pasientens blodstrøm, vil de være i stand til å oppsøke kreftcellene og drepe dem.
Målet er å komme i gang med de første utprøvningene med pasienter i løpet av et par år.
– Forhåpentlig kan vi i framtiden kurere en del kreftformer like effektivt som immunsystemet kan kurere influensa, forklarer hun.
Støtte til banebrytende og innovativ forskning
ERC støtter grensesprengende og innovativ forskning gjennom langsiktig finansiering. Consolidator Grant retter seg mot lovende forskere i fasen 7-12 år etter avlagt doktorgrad. Olweus får 20 millioner kroner fordelt over fem år til prosjektet sitt.
– Tildelingen er en enorm anerkjennelse av arbeidet som forskningsgruppen min gjør. Å få en ERC-grant er litt som å få en medalje i et Europamesterskap. Det er et kvalitetsstempel og viser at forskningsprosjektet vårt blir oppfattet som banebrytende, noe som er et av hovedkriteriene for å få en ERC-tildeling. Det er utrolig inspirerende og motiverende!
En av våre beste forskere
– Det er fantastisk hyggelig og ikke tilfeldig at Johanna har fått ERC Consolidator Grant. Johanna er en av våre beste forskere og har fokusert sin forskning planmessig over lang tid. Vi er veldig stolte, sier Dag Kvale, instituttleder ved Institutt for klinisk medisin.
Forskningsdekan Jens Petter Berg stiller seg bak gratulasjonene:
– Tildelingen av ERC Consolidator Grant til Johanna er en fantastisk anerkjennelse av den høye kvaliteten som forskningen som hun og hennes samarbeidspartnere har vist gjennom mange år. Det innovative konseptet hvor pasientens eget immunapparat rettes mot kreftcellene understreker betydningen av et tett samarbeid mellom fremragende grunnforskning og translasjonsforskning for å kunne utvikle nye behandlingsmetoder for kreft. Vi er glade for det gode samarbeidet mellom OUS og MED som gjør dette mulig og gratulerer Johanna med tildelingen, sier Berg.
Eneste nordmann innen livsvitenskapene
– Det er veldig gledelig at Johanna, som har vært støttet gjennom flere NFR-prosjekter, har fått et Consolidator Grant. Hun er den eneste norske som har fått midler i denne utlysningen innen livsvitenskapene, et område der vi ønsker oss flere søkere, sier Per Magnus Kommandantvold, nasjonal kontaktperson for ERC i Forskningsrådet.
Olweus har ledet K.G.Jebsen senter for immunterapi mot kreft siden 2013. Senteret er nå inni i sitt siste år med finansiering.
– Det springbrettet jeg og gruppen har fått gjennom langvarig forskningsfinansiering og støtte fra institusjonene der forskningen har foregått, altså UiO og OUS, og gjennom Forskningsrådet, Helse Sør-Øst, Kreftforeningen og ikke minst Stiftelsen K.G.Jebsen, har vært helt avgjørende for å komme der vi er i dag, sier hun.
Vi gratulerer Johanna Olweus med tildeling av ERC Consolidator Grant!