FRIMEDBIO står for fri prosjektstøtte innen kategoriene medisin, helse og biologi. Midlene gis til prosjekter med høy faglig kvalitet og evne til fornyelse, samt til forskertalenter.
Av totalt 11 FRIPRO-prosjekter ved Det medisinske fakultetet har seks tilhørighet til Klinmed. Gunnveig Grødeland er tildelt midler i den prestisjefylte FRIPRO-utlysningen til Unge forskertalenter, mens fem forskerprosjekter startes opp under ledelse av Kristina Haugaa, William E. Louch, Marius Trøseid, Jan Terje Andersen og Ingrid Melle.
Plutselig død blant unge
Ved Kardiologisk avdeling skal Kristina Haugaa forske på hvilke hjertesykdommer som oftest forårsaker plutselig død hos unge personer. Målet er å finne bedre risikomarkører som kan forebygge slike dødsfall.
– Når unge dør plutselig skyldes det ofte genetiske hjertesykdommer. Et fellestrekk er at dødsfallene skjer under fysisk aktivitet, for eksempel på fotballbanen. I mitt prosjekt skal jeg kartlegge hvordan fysisk aktivitet påvirker genetisk hjertesykdom. Ettersom fysisk aktivitet er helsebringende på mange andre områder, er det viktig at trening ikke begrenses unødvendig. Ved bruk av mekanistiske undersøkelser vil vi avdekke terskelverdier som kan forklare om det er intensitet eller varighet som bør unngås, sier Haugaa.
Hun skal også undersøke hvorvidt graviditet og fødsel kan påvirke risikoen for farlige hjerterytmeforstyrrelser og utvikling av hjertesykdom. – Graviditet og fødsel er i liten grad kartlagt blant pasienter med genetisk hjertesykdom. Svangerskap er en slags fysisk anstrengelse, og kan tenkes å ha innvirkning på sykdommen.
Ved hjelp av nye ultralydsmetoder er det også mulig å avdekke hvilke personer med genetisk hjertesykdom som har høyest risiko for brå død. Høyrisikopasienter kan få implantert hjertestarter som livreddende behandling. Dette er imidlertid ikke risikofritt, og det trengs gode utvelgelsesmetoder for å kunne avgjøre hvilke pasienter som skal få et slikt tilbud.
Hva får hjertet til å slå?
En annen FRIPRO-forsker som skal studere hjertets funksjon er professor William Edward Louch. Han vil undersøke et av hjertets store mysterier, nemlig hva som får det til å slå.
– Et hjerteslag oppstår ved at individuelle hjertemuskelceller trekker seg sammen på en samstemt måte. Selv om vi har forsket i flere tiår, vet vi likevel fortsatt lite om hvordan selve cellesammentrekningen foregår. En viktig grunn til dette er at strukturene som fører til sammentrekningen er så ekstremt små. De måler kun en titusenedel av bredden i et menneskehår. Det vi nå skal gjøre er å utforske strukturen og funksjonene til disse små enhetene. Det får vi til ved hjelp av nye mikroskopiteknikker som avdekker utrolige tredimensjonale detaljer, sier Louch.
Prosjektet hans skal spesielt fokusere på to ionekanaler, som samarbeider om å frigi kalsium fra lagre inne i cellen. Denne frigjøringen utløser sammentrekning.
– Vi håper å forstå hvordan de to kanalene «snakker» med hverandre. Dette gjør de i stand til å finjustere kraften i hvert hjerteslag. Vi tror at når hjertet trenger å slå kraftigere, så styrkes kommunikasjonen. Ved sykdom, som for eksempel hjertesvikt, svekkes den slik at hjerteslaget blir svakere.
Louch forklarer at detaljert kunnskap om hvordan hjerteslaget oppstår er viktig for å forstå basal hjertefysiologi, og for å finne årsaken bak ulike hjertesykdommer.
Hjertet og tarmfloraen
Det tredje FRIPRO-forskerprosjektet tilhører Marius Trøseid. Han skal studere om bakterier i tarmen kan påvirke hjertet.
– Tarmfloraen består av milliarder av mikrober, hvor hver mikrobe har potensiale til å skru av og på produksjonen av et hundretalls metabolitter. Sammen med hjertespesialister ved Rikshospitalet og Ullevål har vi nylig vist at hjertesviktpasienter har en annen tarmflora sammenlignet med friske kontroller. Nå skal vi studere om det er mulig å manipulere tarmfloraen med en probiotisk sopp som kan bedre hjertets funksjon.
Trøseid og kollegene hans planlegger også en studie hvor de skal behandle tarmfloraen til pasienter som legges inn med akutt hjerteinfarkt. – Vi vet at tarmfloraen varierer stort mellom individer, og ser for oss at tarmfloraterapi, hvis det virker, vil bli en viktig del av persontilpasset medisin allerede innen fem til ti år, sier han.
Molekylær taxi
I blodet har vi store mengder antistoffer og albumin. Disse proteinene spiller sentrale roller i en rekke immunologiske og ikke-immunologiske prosesser. Antistoffer er avgjørende i vår daglige kamp mot infeksjoner, mens albumin fungerer mer som en molekylær taxi, som transporterer essensielle molekyler rundt i kroppen vår. Slike molekyler kan eksempelvis være metaller, fettsyrer og hormoner, men også avfallsprodukter.
Jan Terje Andersen skal i prosjektet New Perspectives on FcRn Biology studere sammenhengen mellom nettopp antistoffer og albuminers struktur og funksjon. Han tror denne forskningen vil gi ny innsikt, som kan flytte fagfeltet.
– Det gir oss en bedre forståelse av proteinenes biologi, og hvilken rolle de spiller i ulike sykdommer. Slik kunnskap baner vei for hvordan vi kan skreddersy design av antistoffer og albuminmolekyler til utnyttelse i behandling. Dyptpløyende grunnforskning er en nøkkel til bedre biologisk forståelse, og vil gi morgendagens medisinske løsninger, sier Andersen.
I tillegg til de fire nevnte forskerprosjektene mottok Ingrid Melle ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet støtte til sitt prosjekt Defining the long-term outcome of psychotic disorders: Calculating risk.
FRIPRO - Forskerprosjekter i 2019
- Kristina Haugaa: Prevention of sudden cardiac death in young individuals - early detection of cardiomyopathies and personalized recommendations
- William E. Louch: Understanding the Heartbeat at the Nanoscale
- Marius Trøseid: Targeting the gut-heart axis
- Jan Terje Andersen: New Perspectives on FcRn Biology
- Ingrid Melle: Defining the long-term outcome of psychotic disorders: Calculating risk.
FRIPRO - Unge forskertalenter i 2019
- Gunnveig Grødeland: Vaccines that induce broadly protective antibodies against influenza.
- FRIPRO-midler til ungt forskertalent
Les mer
- Norges Forskningsråd: FRIMEDBIO – 404 millioner til 48 forskningsprosjekter
- Norges Forskningsråd: Tildeling for 2019 - 107 nye FRIPRO-prosjekter