Omland fikk overrakt prisen av H.M. Kong Harald under en høytidelig seremoni i Det Norske Teatret 5. februar. Hjerteforskningsprisen er en viktig anerkjennelse og belønning, som gis til en forsker eller forskningsgruppe i Norge som holder høye faglige mål, og som kan vise til betydelige resultater.
– Jeg er naturligvis veldig glad over å få prisen. Det er en stor anerkjennelse, og en viktig pris. Så er det jo litt ekstra stas at det er Kongen som deler den ut, sier Omland stolt.
Sentral i utviklingen av Ahus
Torbjørn Omland har de siste 15 årene bygget opp en internasjonalt ledende forskningsgruppe ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Hans arbeid har ledet til bedre diagnostikk, risikovurdering og behandling av pasienter med hjertesykdommer.
– Torbjørn har i kraft av sin vitenskapelige tyngde og sine meritter, samt gjennom sin evne og vilje til å engasjere seg i vår organisasjon, vært svært viktig i utviklingen av Ahus som universitetssykehus. Han har drevet forskningen innen hjertesykdommer til et høyt nivå, noe som er av stor betydning for oppbyggingen av et relativt nytt universitetssykehus, sier Trygve Holmøy, professor og leder av Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UiO.
– Han har ledet oppbyggingen og konsolideringen av universitetsfunksjonen ved Ahus, og gjort dette på en måte som gjør at vi i dag er en godt integrert del av Institutt for klinisk medisin ved UiO, legger klinikklederen til.
Første norske medredaktør
Torbjørn Omland er som første nordmann medredaktør i det amerikanske tidsskriftet Circulation, som regnes som verdens ledende kardiovaskulære tidsskrift. Han har hatt en særdeles høy vitenskapelig produksjon de siste årene. Mange av artiklene har fått internasjonal oppmerksomhet, og er sitert mer enn 12 500 ganger.
– Interessen for forskning oppstod tidlig. Jeg studerte medisin i Bergen, og kom i kontakt med dyktige veiledere. Jeg fikk et studentstipendiat fra Forskingsrådet, og ble raskt nysgjerrig på hvordan ulike blodprøver og biomarkører kunne brukes til å si noe om hjertefunksjonen.
Etter medisinstudiet ble Omland ansatt ved sykehuset i Stavanger. Der etablerte han kollegiale samarbeid, som resulterte i flere kliniske studier. I 1996 disputerte han for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen, før turen gikk videre til Boston og en postdoktorstilling ved Harvard.
– Jeg knyttet verdifulle kontakter ved Harvard, som jeg har opprettholdt frem til i dag. Et stort internasjonalt kontaktnett har uten tvil vært avgjørende for min forskningsvirksomhet, sier Omland.
Test påviser hjertesvikt
I løpet av sin karriere har den prisvinnende kardiologen blant annet bidratt til å utvikle en blodprøvetest som kan påvise hjertesvikt.
– Når en pasient kommer til sykehuset med tung pust, kan det være noe galt enten med lungene eller hjertet. Vår test har vist seg å være god til å avdekke om det handler om hjertesykdom eller noe annet. I dag brukes testen over hele verden til dette formålet.
Omland har videre oppnådd viktige resultater knyttet til hjertemuskelproteinet troponin. Tidligere ble proteinet kun brukt som en hjerteinfarktmarkør. Omlands forskningsgruppe oppdaget derimot at ved å måle troponin i den vanlige befolkningen og blant personer med stabil hjertesykdom, har biomarkøren en sterk prognostisk verdi. Dette gjør det mulig for spesialister å si noe om risiko for å utvikle senere hjertesvikt eller hjertedød.
Hjerteskade etter kreftbehandling
Omland anses også som en internasjonal pionér innen det voksende fagfeltet kardio-onkologi. Han har ledet viktige studier knyttet til forebygging av hjerteskader etter kreftbehandling, og har bidratt til opprettelsen av landets første kardio-onkologiske poliklinikk.
– Vi vet at enkelte typer cellegift som gis for eksempel ved brystkreft og lymfekreft, kan skade hjertet og lede til alvorlig, og i verste fall dødelig, hjertesvikt. På dette feltet har vi gjort studier for å se om vi kan forebygge slike skader.
For tiden leder Omland PRADA II-studien. Studien er et samarbeid mellom flere sentra, og inkluderer 300 pasienter med tidlig brystkreft som behandles med potensielt hjerteskadelige medikamenter ved fire norske universitetssykehus. Prosjektet er tildelt nærmere 30 millioner kroner fra Program for klinisk behandlingsforskning, Kreftforeningen og Helse Sør-Øst. PRADA-II bygger videre på PRADA-I.
– I den første PRADA-studien så det ut til at de hjertemedisinene vi testet hadde en gunstig effekt hos kreftbehandlede. Siden studien kun ble utført ved Ahus, var den imidlertid for liten til å gi helt definitive svar. Dette er bakgrunnen for at vi nå ønsker å teste ut forebyggende behandling hos en større gruppe pasienter.
Forsker av internasjonalt format
Mange hjertepasienter kan takke Torbjørn Omland for hans betydelige bidrag innen hjertemedisin. Var det å bli kardiolog derimot et bevisst valg?
– Ofte er det tilfeldig hvilken medisinsk spesialitet du slår inn på. Lærere og inspirasjonskilder har stor betydning for hvilke retningsvalg du tar. Slik var det også for meg, men jeg er veldig fornøyd med hvordan det ble. Jeg har fått drive forskning på høyt nivå, og kardiologi er et felt hvor det er mulig å hevde seg, selv i et lite land som Norge, forteller Omland.
Han befant seg i Chicago da han midt på natten fikk telefon om at han var vinner av årets hjerteforskningspris. – Jeg var ganske omtåket, så det tok noen sekunder før jeg oppfattet hva det dreide seg om. Men da jeg forstod det ble jeg naturligvis både glad og overrasket, smiler nestlederen ved Klinmed.
Om hjerteforskningsprisen
Hjerteforskningsprisen er en anerkjennelse og belønning som gis på grunnlag av betydelige resultater innen hjerte- og karforskningen.
Nasjonalforeningens pris for hjerte- og karforskning skal være en stimulans til forskning innen hjerte- og karfeltet i Norge. Samtidig skal den motivere forskere til å satse innen hjerte- og karforskning. Hjerteforskningsprisen har også til hensikt å skape økt oppmerksomhet om hjerte- og karforskning.
Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen