– Omtrent 15 av 100 vil rammes av en depressiv lidelse i løpet av livet, forteller professor og prosjektleder Jan Ivar Røssberg ved Institutt for klinisk medisin.
På psykologforeningens sider står det at depresjon er kjennetegnet av en sterk og vedvarende nedstemthet og tap av energi som går ut over fungering i hverdagen. Graden av lidelse kan variere fra milde symptomer til alvorlig depresjon. Denne graderingen har konsekvenser for hvilke tiltak man setter inn, og på hvilket nivå.
– Depresjon er en av de hyppigste psykiske lidelsene. Veldig mange personer som får en depressiv lidelse behandles i primærhelsetjenesten. De fleste har faktisk ikke kontakt med spesialisthelsetjenesten, sier Røssberg og fortsetter:
– Likevel har det vært lite forskning på behandlingen av psykiske lidelser i kommunene.
Ny behandlingsintervensjon for depressive lidelser
Røssberg og kolleger skal i et nytt prosjekt undersøke en helt ny behandlingsintervensjon for depressive lidelser. Prosjektet ”Depressive disorder in primary care – an integrated solution for improving treatment and preventing severe outcome”, er tildelt 16 millioner kroner fra Forskningsrådet
– Vi trenger mer fokus på forebygging og optimal behandling for den enkelte pasient. Med moderne teknologi kan vi følge pasientene på en helt annen måte enn tidligere, for å undersøke hvordan det går og forhindre tilbakefall og forverring, forklarer han.
Unngå fokus på det negative
– Vi vil i første omgang se på effekten av en kombinasjon av medikamentell behandling og en psykososial intervensjon, kalt Attentional Bias Modification (ABM), forteller Røssberg.
ABM eller oppmerksomhetsavvik trening er et digitalt treningsprogram hvor personene trener på å unngå og hele tiden rette oppmerksomheten mot det negative.
– Når en person sliter med en depressiv lidelse har de en tendens til å rette oppmerksomheten mot det negative. Dermed opprettholdes de triste og negative tankene og følelsene. Da er det lett å tenke seg at denne «tilbøyeligheten» personen har både opprettholder depresjonen og gir en økt risiko for tilbakefall, forklarer han.
Ny digital infrastruktur for behandling i primærhelsetjenesten
I prosjektet skal også utvikle en behandlings- og forebyggingsstrategi for primærhelsetjenesten ved hjelp av ny digital teknologi.
– Denne digitale infrastrukturen vil gjøre det lettere å sette i gang nye og store prosjekter som kan bedre behandlingen av psykiske lidelser i primærhelsetjenesten, sier professoren.
Vil optimalisere behandlingen av depressiv lidelse
Professoren forteller at det allerede finnes mye god behandling for personer som har depressive lidelser.
– Vi har medisiner og ulike psykoterapier som hjelper en del. Men mange blir ikke helt friske. Videre er det slik at mange som blir friske får tilbakefall. Derfor er det absolutt et behov for bedre og mer optimale behandlingstilnærminger av denne hyppige lidelsen, forklarer Røssberg.
Prosjektet kan gi bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
Prosjektet er tildelt midler fra NFR sitt program Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, som finansierer ny kunnskap og utvikling av forskningskompetanse.
– Det er veldig hyggelig å få midler til dette prosjektet. Så håper jeg at vi klarer å bygge opp god klinisk forskning på dette feltet. Dette er en mulighet til også å få til et bedre forskningssamarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten når det gjelder psykiske lidelser, avslutter han.
Kontakt
Les mer
- 1,6 milliarder til forskning for å løse store samfunnsutfordringer (ekstern nettside)