Autismeforskning: Fra "kalde mødre" til gener og hjerneutvikling

Nytt K.G. Jebsen-senter ved Universitetet i Oslo skal forske på årsaker og behandling av autisme og andre utviklingsforstyrrelser.

Barn med bamse

Senteret skal blant annet kartlegge barns normale utvikling med særlig fokus på hvordan genetisk og miljømessige forhold påvirker hjernen. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Autisme og utviklingshemning kjennetegnes av unormal hjerneutvikling. Sykdomsbelastningen for pasient og pårørende kan være stor og vi vet lite om årsakene.  I K.G. Jebsen senter for utviklingsforstyrrelser vil de arbeide for å finne mekanismene bak diagnosene ved å kombinere det man vet om sykdomsbildet med ny kunnskap om genetikk og hjerneutvikling. Enorme mengder date fra store nasjonale og internasjonale registre sammen med kliniske prøvesamlinger danner grunnlag for senterets forskning.

Se innslag fra NRK om tildelingen: NRK

Årsaker og behandling av autisme

Denne pasientgruppen får i disse dager også nasjonal oppmerksomhet i forbindelse med at Helse- og omsorgsminister Bent Høie torsdag i forrige uke fikk overlevert utredningen om situasjonen for personer med autismeforstyrrelser og Tourettes syndrom.

Nå skal det nye senteret blant annet kartlegge barns normale utvikling med særlig fokus på hvordan genetisk og miljømessige forhold påvirker hjernen, basert på den store Mor-barn studien.

Tidligere mente man at "kalde mødre" kunne være årsak til autisme:

– Mange sjeldne genetiske syndrom har svært høy risiko for autisme, men vi kjenner ingen genetiske forhold som alltid forårsaker autisme. Det er en bred variasjon i hvordan disse syndromene arter seg  og vår kartlegging vil medføre at vi forstår denne variasjonen bedre, sier senterleder Terje Nærland.

Bildet kan inneholde: person, hake, hvitkrage-arbeider, business.
Terje Nærland blir senterleder ved det nye K.G. Jebsen-senteret for utviklingsforstyrrelser.

Senteret vil skaffe informasjon om risikofaktorer og vil være opptatt av å finne forhold som beskytter mot uheldig utvikling. Denne kunnskapen vil være nyttig for personer som får påvist slike sjeldne genfeil og vil også være relevante for å forstå utviklingsforstyrrelser generelt. Forhold som beskytter høyrisiko-grupper kan være aktuelle som nye behandlingsformer for personer med autisme.

– Vi vil også drive utstrakt kommunikasjonsvirksomhet gjennom alt fra sosiale medier til fagtidsskrifter og ha tett dialog med pasientforeninger som  Autismeforeningen, sier Nærland

En arbeidsmetodikk som i et "pakkeforløp" vil være integrert i senteret.

Pasientrettet forskning av høy internasjonale kvalitet

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har bevilget i alt 661 millioner kroner hvorav 456 millioner kroner til medisinsk forskning i Norge gjennom senterordningen som ble lansert i 2010.

Satsingen innebærer samarbeid mellom stiftelsen og norske medisinske fakulteter og tilknyttede universitetssykehus i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo, som også bidrar med betydelige ressurser. I utvelgelsesprosessen er faglig kvalitet overordnet kriterium, og det tas ingen geografiske eller tematiske hensyn.

Publisert 12. feb. 2020 23:16 - Sist endret 2. feb. 2023 16:21