Evaluering viser at CARE-modellen fungerer godt

Én-dags tverrfaglig kartlegging av helse-og omsorgsbehov for utsatte barn og unge fungerer godt, viser ny rapport som ble lansert 12. november. CARE-modellens måte å kartlegge barn i risiko på får stor oppslutning, både blant helsepersonell, barnevernsansatte og barna selv.

Bildet kan inneholde: stetoskop, hjerte, hånd, kjærlighet, hjerte.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Barna som blir kartlagt med CARE-modellen har mange utfordringer. Mange har store udekkede og uavdekkede helsebehov som det er viktig å nå ut til.

CARE-modellen er ny modell for hvordan barnevern og helsevern praktisk kan samarbeide i dette arbeidet.

Nå har forskere evaluert erfaringer med modellen gjennom kontakt med alle involverte aktører. Både ungdommene selv og deres omsorgspersoner kommer til ordet i denne evalueringen, i tillegg til teamene selv og barneverntjenestene.

Stor oppslutning om modellen

Bildet kan inneholde: yttertøy, hake.
Einar Heiervang. Foto: UiO. 

Evalueringen av CARE-modellen viser stor oppslutning om denne måten å kartlegge barn i risiko på.

– Evalueringen viser at det lar seg gjøre å kartlegge både psykiske og fysiske (inklusive tannhelse) behov hos disse barna på en enkelt dag. Dette er såfremt man legger godt tilrette gjennom dagen, og teamet er tverrfaglig sammensatt og har erfaring med disse målgruppene, sier professor Einar Heiervang ved UiO. 

Han har vært prosjektleder for prosjektet.

Lansering av rapporten

Heiervang og kolleger lanserte rapporten torsdag 12. november med et webinar.

Både Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Landsforeningen for barnevernsbarn og representanter fra barnevernet deltok på webinaret.

Her kan du se lanseringen av rapporten

Målet er en trygg og stabil omsorgsbase for barnet

Gjennom kartleggingen av det enkelte barnet blir det også gitt anbefalinger for oppfølging av barnet fra ulike kommunale tjenester og fra spesialisthelsetjeneste hvis det er behov.

– Informasjon om barnets behov og veiledning til barnets omsorgsgivere trekkes også frem i rapportene som viktig for å kunne gi barna en trygg og stabil omsorgsbase; hos egne foreldre, i fosterhjem eller i institusjon, sier Heiervang.

Høydepunkter fra rapporten

  • Rapporten viser stor oppslutning om denne måten å kartlegge barn i risiko på.
  • Alle aktørene er fornøyde med kartleggingstilbudet og måten det er organisert på, også barna selv
  • Kartleggingen oppleves som viktig og meningsfylt
  • De fleste barna som har vært kartlagt har mye de strever med
  • Barneverntjenesten må være sikre på at omsorgspersonene får god, relevant og jevnlig veiledning
  • Barnevernstjenestene er gjennomgående svært fornøyde med kartleggingstilbudet
  • Det var vanskelig å nå barn av mødre i LAR

Evalueringen er finansiert av Norges forskningsråd, som del av et større forskningsprosjekt innenfor HelseVel-programmet.


Kontakt

Emneord: Tjenesteforskning, traumer, Barn og unge, helsekartlegging, Einar Røshol Heiervang, Monica Christine Haune
Publisert 13. nov. 2020 09:44 - Sist endret 7. juli 2021 09:25