1.oktober tiltrådte Vessela Kristensen stillingen som seksjonsleder og professor i Avdeling for medisinsk genetikk ved Klinikk for laboratoriemedisin. Med iver og klar ambisjon har hun allerede tatt fatt på det som blir hovedfokuset de neste årene.
– Vi skal synliggjøre det gode arbeidet som allerede har pågått i seksjon for forskning og utvikling, og samarbeide tettere på tvers av fagmiljøene slik at vi sammen bedrer tjenestetilbudet til pasientene våre.
Tross hard disiplin forteller hun viktigheten av å kunne le og spøke i hverdagen.
– Jeg er litt «hedonist». Det er viktig for meg å oppnå resultater gjennom lek og glede. Jeg forstår at det kan være vanskelig for dem som ikke kjenner meg å vite at jeg nesten alltid mener alvor, sier hun og smiler bredt.
Født og oppvokst med mye frihet og kjærlighet i en stor familie i Bulgarias hovedstad fikk hun også klar beskjed om at en måtte forsøke «å bli noe» og gi tilbake til samfunnet. Og da hun kom inn på medisin og naturfag var det en selvfølge at hun skulle takke ja til naturfag.
Bygget opp kreftforskningsmiljø
I 1996 avla hun doktorgraden ved Folkehelseinstituttet i Praha. Så fulgte postdoktor-perioden ved Karolinska instituttet før hun omsider flyttet til Norge for å jobbe som forsker på Institutt for Kreftforskning ved OUS, hvor hun fremdeles har en rekke samarbeid. 10 år senere takket hun ja til stillingen som professor ved Klinmed ved UiO og ved campus Ahus. Her tok hun fatt på arbeidet med å bygge opp et kreftforskningsmiljø sammen med sine kliniske samarbeidspartnere.
– Det var viktig for meg å sørge for at forskningsgruppene var levedyktige før jeg takket ja til noe nytt. Da Avdeling for medisinsk genetikk lyste ut stillingen våren 2019 så jeg det som en fantastisk mulighet til å videreutvikle meg som leder og forsker. Samtidig fikk jeg anledning til å stimulere min utvidete interesse for andre genetiske sykdommer og problemstillinger og deres sammenheng med kreft som forblir mitt hovedtema, sier hun.
Tettere samarbeid innad i OUS
Med god tro på egne lederevner, og stor tillit fra avdelingsleder Dag Undlien, tror hun at hun kan bidra til å utgjøre en forskjell innenfor fagfeltet.
– Mange av gruppene våre er aktive deltagere i Senter for fremragende forskning (SFF), konvergeringsmiljø og K.G. Jebsen sentre. Min ambisjon er å utvide samarbeidet med andre avdelinger innad i klinikken, på tvers av klinikkene i OUS og mot instituttene ved MedFak og andre store sentre. I tillegg vil jeg benytte meg av mitt internasjonale nettverk inn i disse prosjektene slikt at vårt arbeid blir med på den store utviklingen i verden. Det er helt avgjørende hvis OUS skal kunne markedsføre seg som et ledende universitetssykehus i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier hun.
Implementere forskningsresultater i diagnostisk virksomhet
Undlien forteller at Medisinsk genetikk er et fag i rivende teknologisk utvikling og at det er helt avgjørende å drive god forskning for å henge med i feltet.
– Forskningen i avdelingen bidrar til at vi raskere får tatt i bruk forskningsresultater i vår diagnostiske virksomhet, og er avgjørende for å sikre at avdelingen også i fortsettelsen kan ha et tilbud til våre pasientgrupper og rekvirenter som er «state of the art».
Han er glad for at Kristensen takket ja til å bli en del av laget.
– Vessela er en glimrende forsker og med sitt store og smittende engasjement og entusiasme er vi sikre på at hun er den beste vi kunne ønske oss til å løfte avdelingens forskning til å bli enda bedre i årene som kommer, sier han.
Åpner døren for forskningsinteresserte
Kristensen, som har vært gjesteforeleser ved Princeton, er opptatt at alle som har evner og interesse for å jobbe med forskning skal få muligheten til det.
– Min hjertesak er å heve viktigheten av forskningen og statusen ved å være forsker. Derfor ønsker jeg å bidra til at både unge forskere i midlertidige stillinger, og etablerte forskere skal få en bedre balansegang mellom klinikk og forskning. Forskning er viktig og nødvendig arbeid som vi må få lov til å prioritere i en hektisk arbeidshverdag.
Kristensen ser også nødvendigheten av å kommunisere forskningsresultater tydeligere til klinikere og samfunnet. Bruken av NGS (neste generasjon sekvensering) i diagnostikken vil bidra til helt ny klassifisering av genetiske sykdommer (taksonomi) inkludert kreft. Klassifiseringen vil trolig redefineres ved massive bruk av denne teknologien og avdekke flere ukjente varianter. Bruken av kunstig intelligens og maskinlæring for å finne ut betydningen av disse variantene, vil også bli en viktig satsning fremover.
– Det er ingen tvil om at vi trenger en debatt om genetikere og deres rolle både i det medisinske fagfeltet, men også i samfunnet. Dette blir et av våre viktigste satsningsområder i tiden fremover, for å sikre at denne rollen blir mer tydelig i en forsknings- og kunnskapsbasert klinisk virksomhet, avslutter hun.
Kontakt
Les mer