Bratt læringskurve for turnuslegen
Karlskrona, Sverige, sent på 70-tallet. En ung Tom Øresland gjør turnustjenesten her etter å ha fullført medisinsk eksamen ved Karolinska i 1974. Han blir vist stor tillit og blir kastet inn i den daglige virksomheten som lege omtrent med én gang. Det blir en bratt læringskurve.
– Jeg begynte en mandag og på fredagen fikk jeg beskjed om at jeg var helgevakt alene på avdelingen, forteller han.
Etter syv år ved sykehuset i Karlskrona er han ferdig spesialist i kirurgi. Den unge legen tror han kan alt og livet kunne ikke vært bedre. Men én hendelse gjorde inntrykk på den nyutdannede legen. En kvinnelig pasient ble operert for tykktarmskreft. Operasjonen gikk bra, og doktor Øresland var fornøyd. En måned senere var pasienten tilbake og det ble tatt en ny røntgen av tarmen. Kreften satt der fremdeles på samme sted. Han hadde fjernet en kreftsvulst som ikke ble fanget opp av røntgen. Det endte med at de måtte operere kvinnen på nytt.
– Slike tabber gjør vi meget sjeldent nå for tiden, sier han.
Alternativ til utlagt tarm
Øresland har stort sett drevet med tarmfysiologi og -kirurgi gjennom hele yrkeslivet, både klinisk og som forsker.
– I Skandinavia ble Sahlgrenska sykehus i Gøteborg regnet som tarmkirurgiens Mekka og jeg kom dit 1981. Avdelingens forskningsfokus var tarmfysiologi og forståelse av hva som skjer med den når vi gjør våre inngrep, og det appellerte til meg.
Ett av Øreslands viktigste bidrag til faget har vært utviklingen og forbedringen av metodene som brukes innen kontinent ilestomi og bekkenreservoar. For å forklare nærmere: Stomi er en kunstig kroppsåpning hvor tarmen er ført ut til hudens overflate. Pasienten får en ytre oppsamlingspose for avføringen, såkalt utlagt tarm.
Med bekkenreservoar blir nederste delen av tynntarmen brukt til å lage en beholder, som blir koblet til endetarmsåpningen for å bevare lukkemuskelen. På denne måten får pasienten sammenheng i fordøyelseskanalen.
– Med denne metoden kan pasienter med inflammatorisk tarmsykdom kunne slippe å leve med utlagt tarm, sier Øresland.
Kontinent ileostomi ble introdusert av den svenske professoren Nils Kock som et alternativ til vanlig ileostomi. Kock var Øreslands sjef ved Sahlgrenska.
– Mitt hovedsakelige forskningsfelt har vært å bedre forstå, og om mulig forbedre disse metodene, forteller han.
Gir stor endring i livskvalitet
Det er stor sett pasienter med inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt som må fjerne tykktarmen og endetarmen i kirurgi. Metoden med bekkenreservoar og kontinent ileostomi gir mange pasienter en vesentlig bedre livskvalitet sammenlignet med vanlig stomi.
Øresland beskriver et spennende og givende arbeid i et dynamisk forskningsmiljø. Bidragene hans har ført til anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt, men har også ført til tett kontakt med flere av pasientene han har operert. Det er ikke noe unaturlig mener han.
– Pasientene jeg opererte bidro også til forskningen. Mange var unge og svært takknemlige for hjelpen de fikk. Det oppstod etter hvert livsvarige bånd mellom oss, forteller han.
Akershus universitetssykehus
Professoren kom til Akershus universitetssykehus (Ahus) i 2007, og det ble full klaff og stor suksess der. Han ble beskrevet av daværende Ahus-direktør Erik Kreyberg Normann som ”en internasjonal kapasitet” innen tarmkirurgi som førte til at pasienter reiste fra hele Europa for å bli operert av nordmannen.
Innimellom alt har han også rukket å bli TV-stjerne. For noen år siden var han en av stjernene i TV-serien «Sykehuset» på TV2. Så var han med i serien «En dag i livet» på TV3, som parallelt var med Øresland på jobb og fulgte reisen til en pasient som endelig skulle bli operert.
Kolleger ved Ahus beskriver ham som faglig dyktig, lugn, vennlig og familiemann, og han trekkes også frem som en meget god sjef, til tross for sin høye stjerne internasjonalt. Han er godt likt av kollegaer, stipendiater, studenter og ikke minst pasienter.
– Mine tolv år på Akershus Universitetssykehus har vært en stor glede, sier Øresland.
Universitetsfunksjonen
I 2010 gikk Øresland inn som leder av den nyopprettede Klinikk for kirurgiske fag og ble senere Campus-leder og nestleder ved Klinmed fra 1. januar 2015.
– Universitetet var, og er fremdeles, i en oppstartsfase på sykehuset. Vi er få universitetsansatte men vi er flinke til å støtte hverandre. En av oppgavene våre er å vise at vi vokser og utvikler oss som et universitetssykehus, sier han.
Han mener det er en kamp som må tas også innad på Ahus, det å få universitetet inn i veggene og å få alle på sykehuset til å være stolte over å være et universitetssykehus. Å kunne informere pasienter og ansatte om universitets aktiviteter er også viktig, men slike endringer skjer ikke over natten.
– Sykehuset støtter oss med en utmerket forskningsavdeling og systemene kommer etterhvert på plass og forfines. Sykehusledelsen har nå en ambisjon om at vi skal bli et stolt universitetssykehus med en stor base av pasienter. Når det gjelder forskningsaktiviteten målt i publikasjoner, avhandlinger og tildelinger av midler, så øker vi stadig, og per capita produserer vi minst like godt som resten av Klinmed, påpeker han.
Klar for gravemaskin og fisking
Nå ser 70-åringen frem til å nyte pensjonisttilværelsen, selv om han innrømmer at han kommer til å savne faget og kollegene.
– Litt savn er det å bli pensjonist, men jeg holder fremdeles kontakt med det kirurgiske forskningsmiljøet.
Hans oppskrift på et lykkelig liv som kirurg er å ha litt flaks, knytte seg opp mot de gode lærerne, og kombinere det daglige kirurgifaget med forskning og undervisning.
– Jeg tror det gir en bredere tilnærming og dypere forståelse av det vi driver med og vil gjøre deg bedre i hverdagen. Så er det veldig bra for ens ego og det er vel det som innerst inne driver mange av oss, i hvert fall meg. Man må bare lære seg å ikke vise det altfor tydelig, smiler han.
Fremover skal han bruke tiden sin på familien og barnebarn, og gleder seg til å tilbringe tid på småbruket på Sørlandet hvor han alltid finner noe å gjøre.
– Småbruket gir en håndarbeider som meg utallige muligheter til å utfolde meg. Låven skal repareres, det skal bygges nytt verksted, og man finner alltid en oppgave til traktoren og gravemaskinen med grøfting og rydding. Så kan vi gå og fiske makrell og bare nyte livet, sier Tom Øresland.
