Antibiotika er medisin som vi bruker for å ta knekken på de bakteriene som gir oss infeksjoner. Men noen bakterier blir etter hvert resistente eller motstandsdyktige mot behandlingen. Det betyr at de ikke lenger lar seg påvirke av antibiotika og kan leve videre og formere seg til andre varianter. Antibiotikaresistens (AMR) er en stor global helsetrussel.
– Utfordringen med AMR har økt betraktelig de siste årene, og sprer seg nå som en global pandemi. På grunn av AMR har vi ikke lenger effektiv behandling mot mange infeksjoner, forklarer Tone Tønjum.
Hun er professor ved Avdeling for mikrobiologi ved Universitetet i Oslo, overlege ved Oslo universtetssykehus og nestleder i forskningsnettverket Turning the Tide of Antimicrobial resistence (TTA).
Tønjum og kolleger har etablert et forskningsbasert utdanningsprosjekt for å bekjempe AMR. Gjennom prosjektet utvikler de innovative og forebyggende tiltak, diagnostikk og behandling. Prosjektet har fått støtte for annen gang fra INTPART-programmet til Forskningsrådet (NFR).
Digital undervisning om AMR
I hele prosjektet er digitalisert undervisning om AMR sentralt. Forskerne skal bruke digitale læringsplattformer som blant annet MOOC som en del av prosjektet. MOOC står for Massive Online Open Course og er en plattform for å distribuere åpne, nettbaserte kurs til over hele verden.
– Målet med prosjektet er kapasitetsbygging og teknologioverføring, også mellom industrielle land og lavinntektsland. Den forskningsbaserte undervisningsstrategien for ny diagnostikk, forebygging og behandling for å bekjempe AMR er i tråd med FNs mål om bærekraftig utvikling, sier Tønjum.
Bruker Tuberkulose og Gonoré som modeller
Prosjektet bruker bakteriene som forårsaker sykdommene Tuberkulose og Gonoré som modellorganismer i molekylære studier. Tuberkulose er en av de ti mest dødelige sykdommene på verdensbasis, og ti millioner nye tilfeller påvises årlig.
– Den pågående tuberkulose-pandemien blir forverret av antibiotikaresistente varianter av bakterien, forteller Tønjum.
Antall tilfeller med Gonoré øker, også i Norge, og WHO melder om 100 millioner tilfeller med Gonoré årlig på verdensbasis.
– For å takle disse økende problemene, fremmer vi kunnskap om hvordan sykdomsbakteriene blir resistente. Antibiotika utøver et selektivt press mot infeksjonen og det kan føre til at mutasjoner oppstår under denne formen for stress, forklarer hun.
Fortsettelse av tidligere INTPART-tildeling
Prosjektet er en fortsettelse av en tidligere INTPART-tildeling fra NFR. I det første prosjektet oppdaget forskerne nye mekanismer for evolusjon og resistensutvikling hos bakterier. Det sentrale i dette prosjektet er nye antibiotika og nye former for behandling. Tønjum forklarer:
– For å behandle tuberkulose bruker vi fire nøkkelmedikamenter, inkludert ett som heter isoniazid. Vi har oppdaget et nytt middel som kan reversere isoniazid-resistens hos bakterien som forårsaker tuberkulose. Dette er et gjennombrudd fordi isoniazid er den viktigste av disse fire medikamentene for behandlingen av sykdommen, forteller professoren.
Gjennombruddet er et internasjonalt EU-samarbeid med Umeå Universitet i Sverige, samt forskningsgrupper i Frankrike, Spania og USA.
Om INTPART
INTPART er Forskningsrådets program for å utvikle verdensledende fagmiljøer i Norge gjennom langsiktig internasjonalt institusjonelt samarbeid. INTPART står for Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon, og er Forskningsrådets program for samarbeid med sterke fagmiljøer i noen prioriterte land.
Forskernettverket springer ut fra Tønjum og hennes forskningsgruppe Genomdynamikk ved Klinmed. Det består av sterke forskningsmiljøer med komplementær og tverrfaglig ekspertise i Norge, i samarbeid med fremragende internasjonale samarbeidspartnere i USA, Kina, India og Sør-Afrika. Samarbeidet sikrer forskningsbasert integrert undervisning, avansert opptrening og innovasjon.
