Seks av prosjektene går under banebrytende forskning (FRIPRO) og ett under temaet Helse-omsorgs og velferdstjenester. I tillegg har to prosjekter blir tildelt under NFRs program Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
– Instituttet er stolt av kvaliteten og bredden som leveres av våre eminente forskere. Her er nye eksempler på det, denne gangen med en ekstra gratulasjoner til prosjektlederne og deres forskergrupper med årets NFR-tildelinger, sier Dag Kvale, instituttleder på Klinmed.
Banebrytende forskning
Anne Cathrine (Annetine) Staff: "The BRIDGE study: Bridging pregnancy and fetal microchimerism with longterm female maternal cardiovascular and neurovascular health."
Kvinner med morkakesvikt og svangerskapsforgiftning har en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Disse kvinnene har også oftere og større andel føtel mikrokimerisme som vi foreslår skyldes morkakesvikten. Føtal mikrokimerisme er fosterceller som kommer over til moren under graviditeten.
I prosjektet skal vi teste vår hypotese om at føtal mikrokimerisme kan ha betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom hos kvinner. Vi bruker biologiske prøver, data fra en svangerskapsbiobank og en slagbiobank, samt prøver fra blodgivere. Vi skal teste DNA- og RNA-modifikasjoner i halskar hos eldre kvinner med aterosklerose, samt i livmorslimhinnekar med lignende fettavleiringer, som ses oftere i graviditeter med morkakesvikt.
Vi forventer å skaffe ny kunnskap om kjønnsspesifikke årsaker til hjerte- og karsykdom hos kvinner samt øke kunnskapen om mikrokimerisme generelt.
Jan Terje Andersen: "Next generation of tailor-made protein biologics."
Den terapeutiske effekten av peptid- og proteinbaserte legemiddelkandidater begrenses av deres virkningstid i kroppen. I tillegg må mange godkjente proteinbaserte medikamenter tas hyppig, noe som er en byrde for pasienten, dens familie og helsevesen.
Det er derfor behov for rasjonell molekylær design for å skreddersy en ny generasjon med biologiske legemidler med betydelig forbedret virkningstid og fordeling i kroppen. Det er også et behov for å utvikle nye, enkle og sprøytefrie leveringsmåter, gjerne hvor medikamentene gis via slimhinnene.
I dette prosjektet vil vi dra nytte av biologiske prinsipper og egne dyptpløyende grunnforskningsfunn i utviklingen av biomedisinsk teknologier som kan bane vei for design av nye proteinbaserte legemidler.
Espen Melum: "DUCT chip – Immune studies using a bile duct on a chip."
Samspillet mellom immunforsvaret og miljøet antas å være drivkraften bak de fleste inflammatoriske og autoimmune sykdommer.
Vi vil modellere denne betennelsesprosessen i gallegangene på en mikrochip med integrert mikro-fluidics, et såkalt organ-on-a-chip-system. Dette systemet skal vi bruke til å studere immunsystemets rolle i gallegangsbetennelse, noe som er spesielt viktig for sykdommer som primær skleroserende cholangitt (PSC).
Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk senter for PSC ved OUS og Klinmed, og SFF’et Hybrid Technology Hub ved IMB.
Frode Lars Jahnsen: "Dissecting differentiation and diversification of gut macrophages."
Makrofager er immunceller som finnes i alle kroppens organer. De har en rekke ulike funksjoner. De bekjemper infeksjoner, de er viktig i tilheling av sår og de hindrer også at immunforsvaret skyter over mål.
Vårt mål er å identifisere og teste molekylære «targets» som kan reprogrammere makrofagene for å behandle inflammatoriske sykdommer og kreft.
Vi vil bruke avansert single-celle-teknologi og 3D organ-kulturer til å studere makrofager i tarmen. Ved hjelp av bioinformatiske metoder vil vi rekonstruere hvordan monocytter differensierer til makrofager i både tid og rom. Vi vil bestemme hvilke eksterne signaler og cellulære programmer som er viktig for makrofagenes differensiering og funksjon.
Johanna Olweus: "Donor T-cell receptors targeting cells that propagate cancer."
Målsetningen med prosjektet er å finne angrepspunkter i «sovende» kreftstamceller i myelodysplastisk syndrom og akutt myelogen leukemi. Vi vil målrette T-celler mot disse, kombinert med strategier som «vekker» stamcellene og gjør dem mer sårbare for immun-angrep.
Vi vil identifisere terapeutiske immunreseptorer fra friske blodgivere som kan benyttes i genterapi. Ved å genetisk modifisere T-celler fra pasienter med immunreseptorer som er målrettet mot kreftstamceller, vil T-cellene kunne oppføre seg som varmesøkende missiler som oppsøker kreftstamcellene og dreper dem når de settes tilbake i pasientens blodstrøm.
Prosjektet forventes å gi resultater som kan gi grunnlag for ny immunterapi for pasienter med myelodysplastisk syndrom og akutt myelogen leukemi.
Kjetil Taskén: "Blocking regulatory T cells to restore immune function."
Prosjektet handler om regulatoriske T-celler som hemmer andre T-celler og dermed immunresponsen i kroppen.
Vi skal studere mekanismer for hvordan disse cellene hemmer, og hvordan de utnyttes av kreftsvulster for å unngå kroppens eget immunsystem.
I tillegg skal vi se på hvordan vi kan blokkere regulatoriske T-celler med nye verktøy som vi utvikler, som legemiddel-lignende substanser.
FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag. FRIPRO finansierer grunnleggende, banebrytende forskning for å bidra til faglig fornyelse. Prosjektideene kommer fra forskerne selv.
Tematisk tildeling, Helse-, omsorgs- og velferdstjenester
Pål Gulbrandsen: "MAny Providers, confused INFOrmation? Coordinated and tailored communication with older patients in hospital-home TRANSitions (MAPINFOTRANS)."
Det er kjent at eldre pasienter ofte bruker mange medikamenter og ikke har god oversikt over formålet med hver av dem. Feil bruk av medikamenter er en kjent årsak til forverring av sykdom og reinnleggelser.
I denne studien skal vi følge eldre hjertesviktpasienter etter innleggelse på sykehus. Vi skal gjøre videoopptak av tre legesamtaler per pasient, og innhente all skriftlig informasjon pasienten mottar. Vi skal kvalitetsbedømme ulike sider ved kommunikasjonen om medikamenter; om skriftlig og muntlig informasjon er samstemt, om informasjonen i ulike samtaler er koordinert, om den er så klar at pasienten kan følge den, og om legen har god nok informasjon om pasientens sosiale situasjon til å kunne foreskrive riktig behandling.
Formålet er å samle kunnskap som gjør oss bedre til å undervise leger og medisinstudenter i kommunikasjon. Vi håper også å danne grunnlag for en kvalitetsindikator for medikamentinformasjon til pasienter.
Utfordringer i samfunn og næringsliv
I tillegg til de syv prosjekttildelingene over, har Svetlana Skurtveit og Jan Ivar Røssberg fått 16 millioner kroner hver for sine prosjekter innen samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
- Skurtveit: SERAF får 16 millioner fra NFR til forebygging av opiodepidemi i Norge
- Røssberg: 16 millioner for å utvikle ny behandling for depressive lidelser
Les mer
- Fri prosjektstøtte til 20 MED-prosjekter - Det medisinske fakultet
- 2,65 milliarder kroner til nyskapende forskning