– Det er virkelig hyggelig å få en slik anerkjennelse for mitt rusfaglige arbeid, sier Dalgard stolt.
Fagrådet deler hvert år ut en pris for godt rusfaglig arbeid. Dalgard er professor ved UiO og overlege ved Ahus. Som infeksjonsmedisiner har han forsket på hepatitt C i mer enn 20 år, og har møtt mange rusavhengige gjennom dette arbeidet.
– Da jeg begynte mitt doktorgradsarbeid om hepatitt C i 1998 oppdaget jeg raskt at denne epidemien først og fremst rammer de rusavhengige. Dette reiser en rekke sosiale og medisinske spørsmål som det burde vært forsket på, men som det i alt for liten grad ble gjort, forteller han.
Hepatitt C er et alvorlig helseproblem hos rusavhengige
Hepatitt C er en virussykdom som kan gi betennelse og skade på leveren. Infeksjonen kan føre til cirrhose som er kronisk leversvikt. Dalgard har i mange år kjempet for behandling av hepatitt C hos rusavhengige i Norge.
– Hepatitt C er en av de viktigste årsaker til helsetap for denne gruppen. Nesten halvparten av de som tar stoff med sprøyte vil utvikle kronisk hepatitt. Omtrent 1/3 av de som er smittet vil utvikle cirrhose innen 30 år. Blant sprøytebrukere som dør etter at de fylt 50 år er leversykdom en av de aller viktigste dødsårsakene, sier han.
- Les mer: Hepatitt C er en stille virusepidemi
Enkel behandling uten bivirkninger
Nye effektive medikamenter har gjort behandlingen for hepatitt C-infeksjon svært enkel.
– Etter 2014 har vi hatt nesten 100% effektiv tablettbehandling av hepatitt C. Denne er uten særlig bivirkninger og de fleste rusavhengige kan, like godt som alle andre, nyttiggjøre seg av dette medisinske framskrittet, forklarer Dalgard.
En utfordring med sykdommen er at det går an å bli reinfisert etter en vellykket behandling.
– Det utvikles ikke beskyttende immunitet mot denne virusinfeksjon og ca 5% som tar stoff med sprøyte etter behandling blir reinfisert hvert år, forklarer han.
Ønsker nye behandlingsmodeller for de mest marginaliserte pasientene
Standard utredning i dag er testing hos fastlegen og så behandling hos spesialist på sykehus. Dalgard presiserer at nye behandlingsmodeller må utvikles for å nå de mest marginaliserte rusavhengige.
– Vi må utvikle nye modeller som må ha lav terskel. Helsetjenesten må kunne leveres enkelt og raskt der pasienten er, enten det er på gata, i fengsel, i kommunale botilbud eller i rusbehandlingsinstitusjoner. Helsepersonell som kjenner rusmiljøene og personer som selv har levd med rusavhengighet må være sentrale i å utvikle modellene, mener han.
Deler pris med Ronny Bjørnestad fra proLAR NETT
Dalgard deler prisen med Ronny Bjørnestad som er leder i brukerorganisasjonen proLAR Nett. Fra en enstemmig komité og et samlet rusfelt er årets pris gått til de to viktigste ressurspersonene i arbeidet med å eliminere hepatitt C I Norge, skriver Fagrådet på sine sider.
– En av de største gledene ved mitt hepatitt C arbeid har vært samarbeidet med andre og jeg er spesielt glad for å få prisen sammen Ronny Bjørnestad. Han har selv levd med hepatitt C, og med hans erfaringer og organisasjonsevner og min medisinske bakgrunn har vi sammen fått til en hel del, ikke minst Hepatittbussen, sier Dalgard.
Hepatittbussen er finansiert av Helsedirektoratet og besøker rusmiljøer utenfor de store byene. Bussen tilbyr pasientnær testing, vurdering og oppstart av hepatitt C-behandling.
Håper å eliminere hepatitt C i Oslo innen 2023
– Av viktig samarbeid må jeg også få nevne postdoktor Håvard Midgard ved OUS og lege Knut Boe Kielland, en nestor i norsk rusmedisin, som de siste 15 årene har viet mye av sin oppmerksomhet til hepatitt C-epidemien.
– Og ikke minst så har lege Kjersti Ulstein ledet arbeidet med eliminasjon av hepatitt C i Oslo kommune. Jeg tror vi vil lykkes med dette innen 2023, sier han.