Hjertesvikt er en sykdom som rammer den eldre befolkningen i stor grad. Hjertesvikt betyr at hjertet er svekket og ikke klarer å fungere som normalt. Det finnes to typer hjertesvikt, i den ene typen har hjertet problemer med å pumpe blod, mens med den andre typen blir hjertemuskelen stiv.
– Begge former for hjertesvikt kan føre til høyt blodtrykk i lungene og pusteproblemer for pasienten, men årsaken til hjertesviktutviklingen er forskjellig, forklarer Torbjørn Omland.
Han er professor ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Hjerteavdelingen på Akershus universitetssykehus. Sammen med kolleger skal han forsøke å identifisere noen kjennetegn som kan forutsi risikoen for de ulike typene hjertesvikt i en ny studie.
– Vi lurer på om vi kan finne nye proteinbiomarkører som bedre måler hva som er risikoen for hjertesvikt, og hvilken type hjertesvikt man er i risiko for å få, forteller han.
Forskerne skal måle 5000 biomarkørene i én blodprøve
I prosjektet skal de måle over 5000 proteinbiomarkører hos deltakere i to store helseundersøkelser, den amerikanske ARIC-studien og den norske HUNT-studien (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Biomarkører er stoffer som kan måles eller påvises i kroppen, og som kan gi informasjon om en underliggende tilstand hos en person. Det unike med dette prosjektet er at de skal måle 5000 på én gang i mindre enn én milliliter blod.
– I stedet for å måle en og en biomarkør som er den vanlige måten å undersøke på, gjør vi dette på en helt ny måte ved å måle alle 5000 på én gang, forteller Omland.
I studien skal de også forsøke å koble biomarkørene med genetiske data.
– Kombinasjonen genetikk og biomarkører vil gi enda bedre treffsikkerhet for å kunne identifisere pasienter som har en risiko for å få hjertesvikt. Slik kan vi finne bedre forebyggende behandling, påpeker han.
Bruker samme teknologi i tilsvarende amerikansk studie
Omlands prosjekt er et samarbeid med Collaborative Studies Coordinating Center, University of North Carolina ved Chapel Hill som gjennomfører store hjerteundersøkelser i den amerikanske befolkningen. I tillegg samarbeider de med HUNT-studien, som er forankret ved NTNU. Det er et amerikansk firma som har utviklet teknologien som skal brukes i prosjektet.
– Vi skal bruke den samme metoden både i den amerikanske undersøkelsen og i HUNT-studien, sier Omland.
Omland forteller at det er et problem med store studier hvor man måler mange biomarkører at man ofte kan få såkalte falske positive resultater. Falskt positiv betyr at du får et positivt prøveresultat når prøven egentlig er negativ.
– For å ha et sammenligningsgrunnlag er det viktig å måle andre individer. Det er derfor vi skal bruke samme metode i både den amerikanske og den norske undersøkelsen, slik at vi kan sammenligne resultatene, forklarer han.
Partnere på begge sider av Atlanteren
Prosjektet «Proteomic signatures to identify pathways underlying the progression to heart failure» er tildelt syv millioner kroner fra Forskningsrådet i en strategisk satsing for å øke samarbeidet med amerikanske forskningspartnere.
Finansieringen baserer seg på et samarbeid mellom Forskningsrådet og National Institutes of Health (NIH) i USA, hvor prosjekter får én del finansiert i USA og én del i Norge. En forutsetning for tildelingen er at begge parter har fått tilslag på prosjektet.