Mentale lidelser gir en redusert livskvalitet. I tillegg gjør de deg også mer sårbar for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Slik samsykelighet, det å ha flere sykdommer samtidig, er svært vanskelig for pasientene og deres familier. Det er også en stor utfordring og økonomisk belastning for samfunnet. Men hvordan henger dette sammen? Hvorfor har disse pasientene begge deler på en gang?
Dette ønsker forskere i EU-prosjektet CoMorMent å finne ut av. Ole Andreassen ved NORMENT er koordinator for prosjektet.
– Vi vil finne ut hva som er de underliggende mekanismene for denne høye samsykeligheten, og skille ut hva som er genetiske faktorer, miljømessige faktorer og forholdet disse har til livsstil, sier Andreassen.
Genetikk spiller avgjørende rolle for både sykdom og atferd
Tanken med CoMorMent-prosjektet er å finne og identifisere genetiske varianter som gir risiko for både psykiske lidelser og hjerte- og karsykdommer. Deretter skal de se hvordan disse eventuelt spiller sammen med livsstil og atferd.
– Hypotesen vår er at livsstilen vår, inkludert kostholdet, og hvorvidt vi trener eller røyker, på mange måter er drevet av hjernen. Er det for eksempel overlappende følsomhetsfaktorer mellom personlighets- og livsstilsvaner? Vi mener det er mulig at lignende hjernefunksjoner er involvert i begge deler, forteller han.
Prosjektet bygger på tidligere funn om at genetisk variasjon som øker risikoen for psykiske lidelser, også påvirker livsstil og atferd. Dette øker igjen risikoen for hjerteproblematikk.
Sykdomsutvikling hos mer enn én million mennesker
For å bekrefte hypotesen skal forskerne bruke data fra biobanker og helseregistrene i flere nordiske land. Til sammen er det snakk om enorme mengder data.
– Ved å kombinere data fra biobanker og helseregistre kan vi klare å skille mellom hva som er livsstil, hva som er hjernerelaterte lidelser og hva som er hjerte- og karsykdommer, sier Andreassen.
Forskerne skal blant annet observere strukturelle hjerneforandringer og studere sammensetningen av kroppsfett fra MR-data. For å se på kroppsfett skal de samarbeide med et kommersielt selskap med teknologi som kan klassifisere og kvantifisere fordeling av kroppsfett. Dette er metoder som vanligvis brukes i hjerteforskning.
Planen er å kunne undersøke sykdomsutviklingen og samsykelighet hos over én million mennesker.
Vil kunne forutsi hvem og når
Etter hvert ønsker forskerne å kunne tilby mer presise medisinske verktøy basert på genetiske data, til bruk i kliniske studier og i klinisk praksis. Tanken er å kunne forutsi hvem som vil utvikle hjerte- og karsykdommer, og når.
– Hvis du kjenner til risikoen din, har du også mulighet til å endre og tilpasse atferden din, og dermed de miljømessige årsakene til sykdomsutviklingen, sier Andreassen.
Et slikt verktøy kan også bidra i medisinsk behandling. Det kan identifisere og fordele pasienter i forskjellige undergrupper. Det vil være mulig å forutsi om en pasient har en høyere risiko for å få bivirkninger av en bestemt medisin eller medikament. Slik kan behandlingen bedre tilpasses den enkelte pasient.
Tverrfaglig ekspertteam
CoMorMent-prosjektet skal gå over fire år og har et totalbudsjett på nærmere 60 millioner kroner. Prosjektgruppen består av et tverrfaglig ekspertteam innen kardiologi og psykiatri, genetisk epidemiologi, molekylær genetikk, nevrovitenskap og statistikere.
Prosjektet har følgende partnere: UiO, Oslo universitetssykehus, Karolinska Institutet i Sverige, University of Edinburgh i Skottland, University of Tartu i Estland, University of Iceland på Island og Region Hovedstaden i Danmark, samt selskapene Amra Medical i Sverige, DeCode Genetics på Island og Multimodal Imaging Services Corporation i USA.
Prestisjeprosjekt for Klinmed og fakultetet
Det er svært vanskelig å nå gjennom nåløyet i EUs Horisont 2020-program, og et prosjekt av dette omfanget gir stor prestisje. Det er første gangen Klinmed er koordinator for et prosjekt fra EUs program.
– Tildelingen av forskningsmidler fra Horisont 2020-programmet er en stor anerkjennelse av den høye kvaliteten som Ole Andreassens forskningsgruppe har vist gjennom mange år. Det medisinske fakultet gratulerer Ole og hans medarbeidere med CoMorMent. Vi er stolte over å få være vertskap for dette store og viktige prosjektet i nært samarbeid med Oslo universitetssykehus og flere andre samarbeidspartnere, sier prodekan for forskning Jens Petter Berg.