CARE-modellen er en modell for hvordan man kan kartlegge helse- og omsorgsbehov hos barn som flyttes ut av hjemmet av barneverntjenesten. Forskning over mange tiår har vist at disse barna er en ekstrem høyrisikogruppe både for psykiske og fysiske lidelser og plager.
– Vi følger her opp en rekke nasjonale og internasjonale anbefalinger fra ulike faginstanser som anbefaler rutinemessig og bred kartlegging av disse barnas behov, sier Heiervang, som har ledet prosjektet.
Evalueringen viser at CARE-modellen fungerer godt og modellen har fått stor oppslutning.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, helseminister Bent Høie og barneombud Inga Bejer Engh har engasjert seg i prosjektet, og den 18. juni ble alle tre intervjuet i Nyhetsmorgen sammen med Heiervang.
– Det har vært morsomt å se at disse forskningsresultatene har blitt lagt merke til. Myndighetene har referert til studien flere steder, forteller Heiervang.
Forslag til endring i barnevernloven
Det er nå kommet en proposisjon til endring i barnevernloven som hjemler en tverrfaglig helsekartlegging av denne utsatte gruppen. Heiervang mener imidlertid at det nye lovforslaget ikke er tilstrekkelig.
– Det legges fortsatt opp til at det skal vurderes for hvert enkelt barn om helsekartlegging skal gjennomføres eller ikke. Både vi og barneombudet har uttrykt bekymring for dette, påpeker han.
De er bekymret for at ikke alle barn og unge, som har behov for hjelp, vil bli fanget opp.
– De som jobber i barnevernet er ikke eksperter på barns helse. Spesialister i psykisk og fysisk helsevern kan se ting som andre ikke kan se, utdyper forskeren, og legger til:
– Men det er et skritt videre og et viktig gjennombrudd.
Heiervang mener at alle barn og unge som flyttes ut av hjemmet grunnet omsorgssvikt, overgrep eller mishandling bør ha rett til en grundig kartlegging av deres helse- og omsorgsbehov.
Godt samarbeid mellom forskerne og myndighetene
CARE-modellen har blitt utviklet i samarbeid med BUP og barneverntjenesten, og prosjektet har blitt fulgt tett av myndighetene. Både Barne- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet var med i referansegruppen. Barneombudet kom allerede i 2015 med en rapport om at man burde ha en grundigere kartlegging av disse svært utsatte barnas behov.
– Det har vært en prosess å sette dette på agendaen i byråkratiet og i politikken, over flere år, forteller Heiervang.
Han synes det har vært veldig interessant å følge med på den politiske prosessen, og mener det har vært et godt samarbeid mellom forskerne og myndighetene.
– Forskningsprosjektet og resultatene har vært veldig viktige for å få støtte til implementeringen av helsekartlegging. Det at vi har evaluert en modell systematisk har vært verdsatt av direktorater og departementer, påpeker forskeren.
Heiervang understreker at de har stått fritt til å gjennomføre prosjektet slik som de ønsket det og at myndighetene ikke har påvirket dette.
Vil være til inspirasjon for andre forskere
– Prosjektet viser hvordan vi kan organisere oss for å nå de som trenger det mest, på best mulig måte. Det sier noe om hvordan vi kan bruke ressursene som vi har og forbedre måten vi gjør ting på, sier Heiervang, og legger til:
– Tjenesteforskning og forskning på barn generelt har ikke hatt den høyeste statusen. Men det er virkelig mulig å få endret systemene og praksisen hvis man gjør dette på en systematisk måte.
Han håper at CARE-prosjektets suksess kan være til inspirasjon for andre forskere.
Har søkt om midler til å undersøke hvordan det går med barna
Heiervang har i samarbeid med Redd Barna søkt om forskningsmidler til å undersøke om hjelpen barna har fått etter kartleggingen har gitt resultater. Sammen med en ny stipendiat ønsker han å følge disse barna de neste fem årene.
– Det har vært planen helt fra starten av studien å følge disse barna over tid. Det vil være et kjempefremskritt hvis vi kan vise at dette fører til en bedre fremtid for disse sårbare barna, sier han og fortsetter:
– Man skulle ønske at myndighetene rutinemessig evaluerte effekten av de tiltakene og tjenestene som de setter i gang. Jeg håper at styresmaktene kommer dit en gang.
I tillegg til Heiervang ble evalueringen av CARE-modellen gjennomført av stipendiat Monica Christine Haune, forsker Trine Myrvold fra OsloMet og forsker Øivin Christiansen fra Norce. Prosjektet koordineres av Anne Åbyholm-Brodal.
Kontakt
Les mer
- Evaluering av CARE-modellen: Tverrfaglig kartlegging av utsatte barns helse og omsorgsbehov (2020).
- Evaluering viser at CARE-modellen fungerer godt - Institutt for klinisk medisin (uio.no)
- Grenselos-omsorg.pdf (barneombudet.no)
- Vil lovfeste tverrfagleg helsekartlegging av barn i barnevernet - regjeringen.no
- Prop. 222 L (2020–2021) - regjeringen.no