K. G. Jebsen-senteret for B-cellekreft startet opp i 2018. Forskningen ved senteret fokuserer på kunnskap om B-cellekreft, det vil si blodkreft, lymfekreft og myelomatose, også kjent som benmargskreft. Den toårige forlengelsen betyr at senteret totalt vil få støtte til sin forskning i seks år, fra 2018 til 2024.
– Vi er glade og stolte over å få fortsatt støtte fra Stiftelsen K.G. Jebsen til vårt forskningssenter. Dette er en annerkjennelse av arbeidet for en sykdomsgruppe som det fortsatt mangler kurativ behandling for, kommenterer senterets leder, professor Ludvig A. Munthe.
Fakultetet er takknemlig for både tildeling og innsats
Prodekan for forskning, Jens Petter Berg, er takknemlig på vegne av Det medisinske fakultet ved UiO. Både for tildelingen og for innsatsen forskerne gjør for å utvikle nye og avanserte metoder for å behandle kreft.
– Jeg vil gjerne gratulere professor Ludvig A. Munthe og hans medarbeidere i K.G. Jebsen-senteret for B-cellekreft med toppkarakter fra internasjonale fageksperter og fornyet tildeling av midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, sier Jens Petter Berg.
Fantastisk utvikling og ingen stor overraskelse
I en kommentar sier Dag Kvale, instituttleder ved Institutt for klinisk medisin:
– Instituttet har gjennom de foregående årene sett en fantastisk utvikling i og rundt dette senteret, både faglig og i antall delprosjekter. Det var derfor ingen stor overraskelse at senteret fikk en svært god ekspertevaluering, og tilsvarende både svært hyggelig og fortjent at senteret får forlenget støtte. Instituttet gratulerer senterledelsen og forskerne og ser frem til fortsettelsen.
Forlengelsen gjør det mulig å teste forskningsresultater videre i klinikk
En av senterets styrker er at det har brakt sammen laboratorieforskere og klinikere fra ulike medisinske fagfelt. Senteret har gjort store, tverrfaglige forskningsprosjekter mulig innenfor senterets to grunnpilarer immunterapi og persontilpasset behandling, såkalt presisjonsmedisin. Målet er å kunne tilby pasienter med ulike former for B-cellekreft bedre behandling.
Senteret driver mer enn 80 kliniske studier, og over 30 av disse inkluderer nå pasienter.
– Forlengelsen er kjempeviktig. Den gjør at vi kan fortsette på viktige prosjekter som vi har startet opp i første periode. I tillegg er det nå flere forskningsresultater fra laboratoriet som vi kan teste ut i klinikken, i form av nye kliniske studier, forteller førsteamanuensis og senterets nestleder, June Helen Myklebust.
Myklebust og forskningsgruppen hennes forsker på lymfekreft. De jobber med å få en større forståelse for hvorfor svulster hos personer som har fått samme diagnose, er forskjellige. På sikt ønsker de å gi leger et verktøy som gjør det mulig å finne ut av hvilken behandling som kan passe hver enkelt lymfekreftpasient best.
– En bedre forståelse for hvordan mikromiljøet i svulsten er satt sammen, blant annet med hvilke typer av immunceller som er tilstede, vil ha betydning hvordan en pasient vil respondere på behandling, sier hun.
Myklebust forteller at det tette samarbeidet med klinikere har hatt en stor betydning for forskningen hennes i laboratoriet:
– Samarbeidet gjør at vi til enhver tid får rede på hva som er viktige kliniske problemstillinger som vi kan hjelpe til med å besvare med vår laboratorieforskning.
Også senterets leder fremhever betydningen av det nære samarbeidet med klinikk:
– Dette gjør at vi kan tilby de nyeste terapiene til pasienter som har få andre behandlingsalternativer, sier Munthe, og legger til:
– Senteret knytter den kliniske forskningen til banebrytende grunnleggende forskning og til translasjonsforskning. Det samme kan sies om forskningsdrevne innovasjoner skreddersydd for å gi nye behandlingsalternativer.
Forskertalenter fra utlandet er en del av senterets suksess
Senteret har muliggjort rekrutteringen av forskertalenter fra hele verden. Dette har vært viktig for senterets suksess.
– Med gode folk på laget, kan vi få til mye bedre forskning, avslutter June Helen Myklebust.
