Alzheimers sykdom er en ødeleggende og uhelbredelig hjernesykdom. Begynnende sykdom utvikler seg først uten symptomer, men går så gradvis utover hukommelse og tenkning, og fører til at personen til slutt blir fullstendig avhengig av hjelp fra andre. Når sykdommen har utviklet seg så langt at pasienten får redusert evne til selvstendig funksjon i dagligliv og jobb, kalles den demens.
Det er store forskjeller mellom undergrupper av pasienter med Alzheimers sykdom.
Både når det gjelder pasientenes genetiske risiko for sykdommen, sykdomsmekanismer og hvordan sykdommen utvikler seg.
– Alzheimers sykdom utvikler seg på et bredt biologisk spekter. Presisjonsmedisin er derfor nødvendig for å utvikle vellykket intervensjon for hver enkelt pasient, sier Tormod Fladby, professor ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UiO og Ahus.
Fladby leder EU-prosjektet ”Precision Medicine in Alzheimer’s Disease” (PMI-AD). Samarbeidspartnere ved UiO er også Atle Bjørnerud og Ole Andreassen.
Vil identifisere mekanismer og kategorier av sykdommen
PMI-AD-prosjektet kartlegger pasienter med risiko for, og tidlig stadium av Alzheimers sykdom. Prosjektet skal identifisere individuelle sykdomsmekanismer og ulike sykdomskategorier innen spekteret av Alzheimers sykdom.
– Med sykdomskategorier mener vi både ulike deler av sykdomsforløpet og ulike undergrupper av sykdommen, sier Fladby.
Målet med prosjektet er å finne faktorer som kan identifisere underliggende sykdomsmekanismer som er mulig å behandle, både hos pasientene som utvikler Alzheimer, og pasienter som har en risiko for å utvikle sykdommen. Tanken er å kunne starte tidlig med individualisert forebygging og behandling.
Mister kontaktene mellom nerveceller
– Vi fokuserer spesielt på sykdomsmekanismer som har med immunsystemet og systemet for medfødt immunitet, samt synapseskade å gjøre, forteller han.
Før Alzheimers sykdom utvikler seg til demens, kan man nemlig først se tap av synapser hos pasientene.
– Synapser er kontaktene mellom nervecellene som tillater oss til å tenke, lære og fungere som selvstendige personer, forklarer Fladby.
Samtidig med tidlig tap av synapser kan man også se aktivering av hjernens immunceller, noe som til slutt fører til betennelsesprosesser i hjernen. Dette skjer ved begynnende Alzheimers sykdom. Tap av synapser er også knyttet til systemet for medfødt immunitet.
Disse faktorene varierer imidlertid både mellom pasienter og sykdomsstadier.
– Det er interessant at aktivering av immunapparatet og tap av synapser opptrer tidlig, før sykdommen ennå kan diagnostiseres. Men man kan se endringer i biomarkører i spinalvæske og blod. Dette kan vi fange opp ved MR-undersøkelser av hjernen, forteller han, og fortsetter:
– Presisjonsmedisin er nødvendig når tidlige forandringer er så individuelt fra person til person. Når genetikk og sykdomsmekanismer varierer mellom pasienter, trenger ulike pasienter ulik behandling. PMI-AD-prosjektet skal derfor identifisere disse sykdomsmekanismene i hver pasient.
Skal etterligne endringer i hjernen i ulike modeller
Forskerne skal benytte seg av eksisterende databaser og biobanker som er samlet inn i Norge og i flere Europeiske land. Genetiske biodata, biomarkører og bildedata som MR brukes for å identifisere pasientkategoriene.
– Når vi har identifisert undergrupper av pasienter og modellert og studert interaksjon mellom disse faktorene blant pasientene, skal vi modellere endringene i cellekulturer. Dette gjør vi i immunceller levert fra Alzheimers-pasienter, og fra friske kontroller.
Fladby og kolleger skal se på hvordan disse endringene faktisk påvirker sykdomsutvikling.
– Vi skal først teste ut effekten i modellsystemer. Så er planen å teste de mest lovende behandlingene i dyremodeller, og deretter håper vi i pasienter, forklarer han.
Forskningsfokus på nevrodegenerative sykdommer
Prosjektet PMI-AD er finansiert gjennom Norges Forskningsråd fra EU programmet Joint Programme – Neurodegenerative Disease Research (JPND).
JPND er det største globale forskningsinitiativet rettet mot å finne årsaker, utvikle kurer, og finne bedre måter å ta vare på pasientene med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom.
– Det er svært gledelig at prosjektet PMI-AD har fått midler til å forske på sykdomsmekanismer og muligheter for presisjonsmedisin for en sykdom som er blant de viktigste årsakene til nedsatt funksjon og død i Norge, og også i økende grad globalt, sier forskningsdekan Jens Petter Berg.
Prestisjefylt tildeling
PMI-AD-prosjektet skal gå over tre år og er tildelt to millioner Euro. Fladby er koordinator for prosjektet, som har partnere fra Nederland, Sverige, Slovenia, Danmark og Romania.
Å være koordinator for et stort EU-prosjekt er stor prestisje, som viser svært høy kvalitet på forskningen.
– På vegne av Det medisinske fakultet vil jeg gjerne gratulere Tormod Fladby og hans forskerkolleger med den prestisjefylte tildelingen av EU-midler fra JPND. Tormod ønskes lykke til med koordineringen og gjennomføringen av prosjektet, sier Berg.
Kontakt
- Tormod Fladby
- Atle Bjørnerud
- Ole Andreassen