Ivar Følling og kolleger ved Avdeling for Klinisk Molekylærbiologi (EpiGen), Universitetet i Oslo, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Rikshospitalet har blitt hedret av det internasjonale fagmiljøet for sin forskning. Deres artikkel om feokromocytomer ble kåret til beste artikkel i 2021 i tidsskriftet Endocrine Connections.
Komiteens kriterier er fremragende bidrag til endokrinologisk forskning og praksis, samt viktig bidrag til det bredere biomedisinske og biologiske vitenskapsfeltet. Artikkelen er vurdert på grunnlag av originalitet, vitenskapelig innhold, presentasjon og bidrag til fagfeltet.
– Dette kom helt overraskende. Jeg er stolt og glad, og det er heder til oss alle fire som står bak artikkelen, sier Følling.
Han var tidligere leder av avdelingen ved Ahus og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin. Nå er han pensjonist og har uformell tilknytning til begge steder.
De andre forfatterne på artikkelen er Anna B. Wennerstrøm og Hilde Loge Nilsen ved Epigen-laboratoriet ved UiO og Ahus, og Tor J. Eide ved Avdeling for patologi ved OUS.
Svulster i binyremargen
Den prisvinnende artikkelen handler om svulster i binyremargen som kalles feokromocytomer. De produserer adrenalin og noradrenalin, slik en normal binyremarg gjør.
– I tillegg produserer noen feokromocytomer andre hormoner som ikke lages i den normale binyremargen. Våre funn supplerer dette bildet, forteller Følling.
Han og kolleger har funnet at svulstene produserer to typer transkripter. Transkripsjon er en biologisk prosess der det blir laget en RNA-kopi av DNA’et.
– Det ene transkriptet er en avlesning fra genet for insulinproduksjon. Det andre er et hybrid transkript med en del fra insulingenet og en del fra genet for et hormon som heter insulinlike growth factor 2, sier Følling.
Insulinproduksjon i svulstene
Forskerne har også funnet at svulstene produserer insulin. I noen av svulstene er det noen få celler som lager insulin. Mens i andre svulster finnes det derimot mange slike celler.
– I tillegg ser vi at noen av feokromocytomene har reder av slike celler. Det betyr at noen områder i svulsten kan produsere mye insulin, mens det ikke er noe slik produksjon i andre områder av svulsten, forklarer han.
Ny kunnskap om biologien i slike svulster
Følling påpeker at artikkelen først og fremst er grunnforskning og gir ny kunnskap om biologien i feokromocytomer.
– I tillegg diskuterer vi i artikkelen muligheter for at funnene kan forklare svingninger i blodsukkeret som pasienter med slike svulster kan ha, sier han.
Studien er nemlig inspirert av en pasient.
– Hun hadde en slik svulst og flere anfall med for lavt blodsukker. Det var utgangpunktet for vår interesse for å lete etter forklaringer på pasientens anfall, forteller forskeren.
En tverrfaglig molekylærbiologisk lab gir muligheter
Til tross for pensjonisttilværelsen synes Følling nemlig fremdeles at forskning er morsomt og givende å drive med.
– Forskning er spennende, morsomt og strevsomt. Morsomst er den når den pendler frem og tilbake mellom grunnforskning og klinikk, og de påvirker hverandre gjensidig, sier han.
Denne studien er også et samarbeid mellom forskere med klinisk, molekylærbiologisk og immunhistokjemisk kompetanse.
Følling har selv mye av æren for at den EpiGen-molekylærbiologiske laben ble opprettet ved Ahus. Han påpekte at en molekylærbiologisk lab var egnet til å samarbeide om forskning med alle kliniske avdelinger. Derfor var en slik lab vesentlig for oppbygging av universitetsfunksjonene ved sykehuset som ble gjennomført i 2001
En inspirerende og morsom fagperson å samerbeide med
– Føllings bidrag til Ahus har vært viktig og har betydd mye. Han har fått translasjonsforskning med et molekylærlaboratorium integrert blant kliniske avdelinger. Det er noe av det som gjør Ahus til et spesielt sted å jobbe, sier Hilde Loge Nilsen.
Hun er en av medforfatterne på artikkelen, og skryter av samarbeidet med Følling.
– Ivar har en fabelaktig evne til å stille gode spørsmål. Han setter ting i perspektiv og stiller spørsmål på en måte som gjør at vi tenker gjennom hva vi egentlig vet, sier hun.
– Han er inspirerende og morsom å samarbeide med. Jeg er imponert over hans glødende interesse og at han fortsatt er så nysgjerrig på å finne ut av ting.
Følling selv er tydelig på at hans undervisningsarbeid og forskning har påvirket hverandre positivt. Han har undervist medisinstudenter i mer enn 50 år.
– Det å sette seg godt inn i et emne, være trygg på det, og så få anledning til å fremstille det for andre, og merke at det når frem, det har vært min største faglige belønning. For meg tror jeg undervisning og forskning gjensidig påvirker hverandre. Det ligger samme type tankegang bak begge.
Referanse
Følling I, Wennerstrøm AB, Eide TJ, Nilsen HL. Phaeochromocytomas overexpress insulin transcript and produce insulin. Endocrine Connections 2021; 10:815-824.
Link til artikkelen er https://doi.org/10.1530/EC-21-0269
Kontakt
- Ivar Følling (epost)
- Hilde Loge Nilsen