Jūratė Šaltytė Benth på publiseringstoppen

Šaltytė Benth rangerer høyt på listen over forskere i Norge som fikk flest publikasjonspoeng i 2021. Som biostatistiker bidrar hun til å løse problemstillinger innen et bredt spekter av kliniske fag.

Bilde av forsker Jurate Saltyte Benth

Forsker Jūratė Šaltytė Benth er den kvinnelige forskeren i Norge som fikk aller flest publikasjonspoeng i 2021. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Listen over publikasjonspoeng i 2021 ble først omtalt av Forskerforum. Den omfatter i underkant av 30 000 forskere. Flere forskere fra Klinmed befinner seg helt i toppsjiktet.

Jūratė Šaltytė Benth er blant disse og er nummer 17 på listen. Hun er også den kvinnelige forskeren i Norge som fikk aller flest publikasjonspoeng i 2021.

Šaltytė Benth forteller at hun er sterkt engasjert i forskningsarbeidet. Det at hun nå er helt i publiseringstoppen i Norge, er imidlertid mindre viktig for henne. 

– For meg personlig er det ikke noen motor å stå høyt på listen. Jeg har ikke som mål å være med på så mange publikasjoner som mulig i året. Det bare blir sånn. Men det er klart at det er veldig hyggelig med litt oppmerksomhet omkring dette, sier hun.  

Šaltytė Benth er forsker og biostatistiker ved Campus Ahus ved Institutt for klinisk medisin.  

Synliggjør hva som ligger bak tallene 

Šaltytė Benth forteller at hun har vært interessert i faget sitt helt fra studiestart. 

– Jeg har alltid vært veldig interessert i statistisk analyse av data og hvordan det kan bidra til å løse problemstillinger som kommer fra verden rundt oss, sier forskeren. 

Hun startet forskerkarrieren med en doktorgrad i romlig statistikk og har blant annet jobbet med statistisk modellering for finansmarkeder. 

– Det var veldig annerledes sammenlignet med den nåværende jobben min. Som biostatistiker kan jeg bidra til å løse medisinske problemstillinger. Jeg er veldig fascinert av dette og liker jobben min veldig godt, sier Šaltytė Benth. 

Hun forteller at et av hovedmålene med statistiske analyser er å synliggjøre hva som ligger bak tallene. 

– Uansett om data kommer fra nevrologiske tester blant hodepinepasienter, kartlegging av problemer blant psykiatripasienter, undersøkelser av fødselsrelaterte traumer eller sammenligning av forskjellige kirurgiske inngrep eller behandlingsmetoder, så skjuler det seg som regel en struktur eller sammenhenger i tallene. Men du må planlegge godt på forhånd og velge riktige metoder for å virkelig kunne synliggjøre det, forklarer Šaltytė Benth. 

Hjelper forskere med å finne de beste metodologiske løsningene

Som biostatistiker hjelper Šaltytė Benth kliniske forskere med å finne de beste metodologiske løsningene.

– God planlegging er helt essensielt for å kunne løse problemstillinger i kvantitativ forskning. Hvis en kliniker skal gjennomføre en studie, så må den være designet på riktig måte for å kunne svare på spørsmålene forskeren stiller. Det kan vi biostatistikere bidra med. Vi hjelper dem ofte med å designe studiene, forteller hun. 

Etter hvert som de har samlet inn data, skal disse analyseres. Da setter Šaltytė Benth seg ned med de andre forskerne for å planlegge de statistiske analysene.

– Jeg kommer med forslag til metoder som kan egne seg. Det er jo nesten aldri sånn at vi kan gjøre det akkurat sånn som det står i boken. Ved så godt som hver problemstilling jeg får i fanget, må vi tenke litt nytt, sier Šaltytė Benth. 

Deretter bidrar hun med statistisk modellering, tolkning av resultater og skriving av forskningsartikler. 

Biostatistikere jobber ofte på en annen måte enn kliniske forskere 

Som forsker innen biostatistikk jobber hun ofte på en annen måte enn kliniske forskere.  

Dette tror Šaltytė Benth er en av grunnene til at hun er med på så mange publikasjoner. 

– Som regel så er jeg med på andres prosjekter istedenfor å initiere prosjekter selv. Derfor bruker jeg ikke så mye tid på å skrive forskningssøknader og innhente midler. Det gir meg tid til å jobbe med flere prosjekter samtidig, forteller hun.

Synes rollen som biostatistiker er viktig og givende

Šaltytė Benth jobber sammen med forskergrupper på tvers av de fleste avdelingene ved Ahus.

– Så du kan tenke deg at problemstillingene varierer tilsvarende. Jeg må sette meg godt nok inn i de forskjellige kliniske problemstillingene til at jeg kan velge riktig tilnærming og hjelpe klinikerne med å forstå hva tallene forteller, sier hun og legger til:

– Jeg synes at vårt yrke som biostatistiker er veldig viktig og givende.   

Driver egen forskning på metode

Noen ganger driver hun også med egen forskning. Da dykker hun inn i statistiske utfordringer hun har støtt på i andre prosjekter. 

– Når vi jobber med klinikere og prøver å sette oss inn i deres materie, så oppdager vi noen ganger svakheter ved spørreskjemaer eller andre deler av prosjektet. Hvis det står på statistiske metoder, så gir det kollegene mine og meg muligheter til å gjøre litt eget detektivarbeid, sier hun.

– Da forsker jeg mer selvstendig og publiser på det. 

Instituttledelsen gratulerer 

Professor Torbjørn Omland
Professor Torbjørn Omland. Foto: Øystein Horgmo, UiO

– At Jūratė Šaltytė Benth fra Campus Ahus er den kvinnelige forskeren i Norge som har innhentet flest publikasjonspoeng i 2021 er veldig flott og noe vi er stolte av ved Institutt for klinisk medisin, sier professor Torbjørn Omland, som er nestleder ved instituttet og leder av Campus Ahus.

– Dette viser at hun som biostatistiker har bidratt vesentlig til gjennomføringen av mange viktige forskningsprosjekter som har blitt publisert i svært anerkjente og høyt rangerte internasjonale tidsskrifter. Selv om ordningen med publikasjonspoeng egentlig er tenkt brukt på institusjonsnivå og ikke på individnivå, forteller dette om en imponerende arbeidsinnsats og produktivitet, sier Omland.  

Kontakt

Les mer

Disse forskerne publiserte mest i 2021 (forskerforum.no)

Emneord: publikasjonspoeng, Jurate Saltyte Benth Av Elin Martine Doeland
Publisert 29. nov. 2022 11:17 - Sist endret 30. nov. 2022 17:40