Psykopoden
Jan Ivar Røssberg, Unn H. Haukvik og Erlend Strand Gardsjord startet opp Psykopoden i juni 2018. Psykopoden ble til etter anmodninger fra legestudenter som var i psykiatriterminen, og derfor tar en del av episodene for seg aktuelle temaer fra undervisningen.
– Ideen om podkasten kom faktisk fra studentene selv. De etterlyste det på et evalueringsmøte av modulen. Før det hadde en del lærere også snakket om at det ville være en god idé. Deretter satte vi bare i gang. Vi var helt ferske i begynnelsen, men etter hvert føler vi at vi har fått dreisen på det, forteller Røssberg. Han er professor II ved Klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA).
Ved slutten av året hadde Røssberg, Haukvik og Gardsjord spilt inn hele 36 episoder. 11 av dem ble laget i løpet av 2021.
Bruker podkastene til undervisningen i psykiatri
– Podkasten er viktig for studentene ved at de får enda en måte å lære faget psykiatri på. Vi har ofte en helt annen innfallsvinkel til stoffet enn vi har på forelesninger og seminarer. Episodene er også ofte en introduksjon til temaene som vi foreleser om. Dermed møter studentene mer forberedt til undervisningen, og vi som forelesere kan gå mer i dybden, sier Røssberg.
Han forteller at de fleste studenter sier at de har hørt på episodene før forelesningen. Dermed kan de fokusere mer på hvordan studentene skal anvende kunnskapen i selve undervisningen.
– Vi ønsker at studentene skal lære mer om psykiatri og at de er mer forberedt til forelesningene. I tillegg vet vi at Psykopoden når ut til langt flere enn til bare legestudentene ved UiO. Vi får tilbakemeldinger om at den brukes flittig både av legestudenter ved de andre universitetene i Norge og av de som studerer medisin i utlandet, påpeker Røssberg.
Ønsker å spre kunnskap om psykiske lidelser
Det andre hovedmålet med Psykopoden er å spre kunnskap om psykiske lidelser til den generelle befolkningen. Røssberg, Haukvik og Gardsjord håper at flere enn legestudenter vil ha glede av å lytte til den.
– Det skrives mye rart i media om hva psykiske lidelser er, og hvilke behandlingsformer som er best. Kanskje spesielt på sosiale medier. Det er veldig viktig at Psykopoden kan bidra til opplysning, mener Røssberg.
Han forteller at de har fått mange tilbakemeldinger på podkasten og at de har vært ensidig positive.
– Dette gjelder både fra studentene og den allmenne befolkningen. Vi får, rett som det er, e-poster og respons fra folk som har hørt på den. Det gjør det jo også veldig morsomt å holde på med, sier han.
Det har vært en god opplevelse å lage podkast
Røssberg har opplevd det å lage podkast som både morsomt og lærerikt.
– Vi famlet nok litt i starten, men føler at vi mestrer det bedre nå. Det er morsomt å lage podkasten og det er jo heller ingen ulempe at vi lærer mye når vi lager den. Vi har mange kunnskapsrike gjester som det rett og slett er interessant å snakke med, avslutter han.
Vaksinepodden
Gunnveig Grødeland og Even Fossum startet opp Vaksinepodden i september 2020. I podkasten snakker Grødeland og Fossum med unge og erfarne forskere om ulike temaer knyttet til vaksiner og immunsystemet. I løpet av 2021 laget de hele 15 episoder, som i stor grad omhandlet temaer direkte knyttet til covid-19-pandemien.
– Vi hadde diskutert det å lage podkast i ganske mange år. Vi tenkte at det finnes betydelige kunnskapshull om immunologi og vaksiner i befolkningen, forteller Grødeland. Hun er seniorforsker ved Klinikk for laboratoriemedisin (KLM).
– En del av pakken som forsker er jo å formidle, legger Fossum, som er forsker ved OUS, til.
Begge forskerne påpeker at de opplevde at det var en terskel de måtte komme over for å velge å uttale seg offentlig. De var usikre på hvordan vaksinemotstandere ville reagere på podkasten. I tillegg kan det være krevende å finne tid til formidling i en hektisk hverdag som forsker.
– Men vi erfarer at det å lage podkasten tar kortere tid enn for eksempel å skrive et blogginnlegg, sier Grødeland.
Ønsker mer kompleksitet i samfunnsdebatten
– En av fordelene med podkast er at du får inn flere stemmer på én gang. På denne måten får du frem flere perspektiver, sier Grødeland.
– Du kan også gå mer i dybden på temaene og få frem flere detaljer. I en podkastepisode har du mer tid og kan si det du ønsker å si. Det er en fordel sammenlignet med å uttale seg i nyhetssammenheng, legger Fossum til.
Begge mener at det er enklere å få frem kompleksiteten i ulike temaer i en podkast.
– Jeg vil bidra til mer kunnskap i samfunnet og til mer kompleksitet i ulike diskusjoner og debatter. Kunnskap om immunsystemet er viktig hver eneste dag. Når jeg hører ulike utsagn om immunsystemet som ikke stemmer i det hele tatt, så sitter jeg ofte og tenker at jeg skulle ønske at folk hadde en bedre forståelse for hvordan immunsystemet fungerer, forteller Grødeland.
Vil invitere folk inn i den faktiske virkelighet
Forskerne trekker frem at det er blitt et stort behov for, og ønske om, informasjon under pandemien.
– Vi har forsøkt å plassere oss i midten av debatten om koronaviruset, vaksiner og tiltak. Vi vil bidra til balanse i diskusjonene. Fokuset vårt har vært å forsøke å svare på spørsmålet «Hva vet vi?», sier Grødeland, og legger til:
– Det har også vært viktig for meg å få frem at det er veldig mye som vi ikke vet. Noen ganger snakker jeg med folk som sier «Nå har jeg forstått immunsystemet!». Da sier jeg «Gratulerer, for det har ikke jeg!».
Fossum påpeker at de opplever at folks generelle forståelse av immunologi og vaksiner har økt. De tar utgangspunkt i at folk er smarte når de lager podkasten.
– Vi tror at når du lytter til en podkast som Vaksinepodden, så ønsker du å føle at du virkelig forstår noe, selv om du kanskje ikke skjønner absolutt alt. Vi ønsker å invitere folk inn i den faktiske virkeligheten, forteller Grødeland.
For at lyttere skal kunne henge med, gjentar og oppsummerer de hovedlinjene i samtalen.
Todelte tilbakemeldinger
Grødeland og Fossum forteller at tilbakemeldingene på Vaksinepodden har vært todelte. Dette var noe de forventet siden meningene om vaksiner er svært ulike i befolkningen.
– Vi har fått positive tilbakemeldinger fra folk som synes at det er kjekt å høre på podkasten vår. Noen av dem stiller også spørsmål, som viser at de er nysgjerrige og ønsker å vite mer om temaene som vi tar opp. På den andre siden er det noen som gir oss negative tilbakemeldinger, forteller Fossum.
– Men dette er personer som ikke har noen relevant bakgrunn og som er motstandere av vaksiner i utgangspunktet. Så vi tar det ikke til oss egentlig, legger Grødeland til.
Hvis du har noe å si, formidle!
Alt i alt synes Grødeland og Fossum at det har vært fint å lage podkast. De oppfordrer andre forskere til å gjøre det samme.
– Jeg synes at hvis du har noe som du ønsker å si, så bør du formidle det, sier Grødeland.
– Og hvis du er interessert i å lage podkast, så er det bare å prøve. Jeg tror at du bare må kaste deg litt ut i det. For oss har det vært en læringskurve, sier Fossum.