Nytt Gemini-senter etablert for å styrke forskning på inflammatorisk tarmsykdom

Professorene Marte Lie Høivik og Asle W. Medhus er sammen med forskergruppen for inflammatorisk tarmsykdom (IBD) ved UiO og OUS, innvilget status som Gemini-senter sammen med partnere ved NTNU, St. Olavs Hospital og SINTEF.

Senteret oppnevnes for perioden 2023 til 2027. Målet med Gemini-sentre er å bygge større og mer robuste fagmiljøer og slik heve kvaliteten på forskningen.

– Vi ønsker å samles i et Gemini-senter for å støtte hverandre i forskningsoppgaver av felles interesse og synliggjøre, samt videreutvikle det arbeidet og samarbeidet som allerede er i gang, sier Asle W. Medhus.

Det nye senteret skal hete InTRaCC – Individualized Treatment and Research on Crohn’s and Colitis”. Partnerne i InTRaCC ønsker å samkjøre ressurser og kompetanse for å kunne bidra til utvikling av presisjonsmedisin for pasienter med disse sykdommene.

– Samlet blir vi en mye sterkere enhet hvor vi kan dra nytte av hverandres forskning. Vi arbeider godt sammen og har allerede samlet data og biologisk materiale som kan brukes felles i prosjekter, sier han.

Hva er inflammatorisk tarmsykdom (IBD)?

IBD er en samlebetegnelse for sykdommene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Dette er sykdommer som gir kronisk eller tilbakevendende betennelse i tarmen. Hovedsymptomene på IBD er blodig diaré og magesmerter, men sykdommen kan også påvirke andre organer.

Sykdommen debuterer ofte i ung alder og er utbredt i Norge sammenlignet med mange andre land.

– Vi ser at forekomsten har økt mye de siste 20-30 årene og vi ser mer og mer av dette hos barn og unge. IBD er kroniske sykdommer som pasienter må leve med resten av livet og som kan gi betydelig sykelighet og belastning for dem, forteller Medhus.

Fortsatt mye man ikke vet om IBD

Professoren forklarer at det fortsatt er mye som er ukjent når det gjelder årsaker og mekanismer bak sykdommen.

– Det er mye med disse sykdommene som er uforutsigbart. Vi kan ikke forutse hvordan sykdommen vil forløpe eller om pasientene får effekt av behandlingen. Ofte må vi derfor prøve ut flere behandlinger før pasienten får effekt, sier han, og fortsetter:

– Det ville være et stort fremskritt for den enkelte pasient hvis vi for eksempel kunne bruke biomarkører til å identifisere og starte opp med effektiv behandling helt fra sykdomsdebut. I dag er «prøve og feile-metoden» en stor utfordring i klinikken og vi trenger målrettet forskning på dette området.

Slår seg sammen for å heve kvaliteten på forskningen

Partnerne i InTRaCC har alle lang forskningserfaring med inflammatorisk tarmsykdom. Sammen fant de ut at et Gemini-senter er en fin måte å formalisere og videreutvikle samarbeidet på.

– Vi som er partnere i InTRaCC har komplementære miljøer og kan hjelpe hverandre for å bringe forskningen fremover. Ved å kombinere våre styrker kan vi bidra mye til hverandres forskning og dermed heve kvaliteten enda mer, sier Medhus.

Ulik metodologi og tilnærminger til IBD

Forskergruppen ved UiO og OUS ledes av professor Marte Lie Høivik og driver med IBD-epidemiologi, nasjonale og lokale registerdata, genetikk, i tillegg til kliniske og epidemiologiske studier. Et eksempel er Nordtreat-studien som er en stor nordisk RCT på persontilpasset behandling av IBD.

– Her i Oslo er vi hovedsakelig klinisk og epidemiologisk forankret. Vi har bygget opp en stor forskergruppe på IBD ved UiO og OUS gjennom mange år, og har store kliniske materialer, forteller han.

Fagmiljøene på IBD i Trondheim og ved SINTEF har et annet utgangspunkt med blant annet laboratoriebaserte modeller for å studere IBD.

– Ved St. Olavs Hospital og NTNU driver de hovedsakelig på IBD med en annen type metodologi og er mer rettet mot basalforskning. De har etablert metoder til avansert basal- og tranlasjonsforskning, for eksempel bruk av organoider til å teste effekt av medikamenter, forklarer professoren.

– SINTEF på sin side bruker robotiserte modeller og datamodeller av ulike cellulære responser og effekter av medikamenter, som de kan bidra med inn i felles prosjekter, sier han.

Et Gemini-senter gir mer robuste fagmiljøer

Det er stadig hardere konkurranse om internasjonale forskningsmidler, og det er de beste miljøene som vinner frem.

– Internasjonalt etterspørres gode og sterke fagmiljøer. Samlet har vi større sannsynlighet til å nå opp i den harde konkurransen om internasjonale forskningsmidler enn hvert miljø alene, sier Medhus.

– Sammen kan vi utføre mer omfattende prosjekter med stort potensiale for å bidra i den internasjonale forskningsfronten, oppnå high-impact-publikasjoner og profilere oss internasjonalt, legger han til.

Kontakt

• Asle W. Medhus
• Marte Lie Høivik