bildekarusell-fotohistorie

Utsnitt av foto fra 1939 som viser forberedelse til rekonstruksjon av en nesedefekt med en såkalt avstandslapp (tubed pedicle). En hudlapp er løsnet på bryst/skulder og rullet sammen til en tube. Neste skritt er å løsne brystenden av lappen og sy denne inn på nesen. På denne måten opprettholdes blodtilførselen til lappen fra vevet i skulderen. Siste trinn, når lappen har grodd godt fast på nesen, er å løsne den fra skulderen og fullføre rekonstruksjonen. I dag er det vanligst å rekonstruere nesedefekter med en hudlapp som svinges ned fra pannen. Foto: Sæther, Røntgen-Radiuminstituttet, Rikshospitalet.

Foto med anmerkninger fra desember 1938 som viser kirurgisk fjerning av en hjernesvulst fra en 42 år gammel kvinne. Bildene er tatt for Rikshospitalets Nerveavdeling, som det het den gang. "Tumors grube" er det vi i dag ville kalt tumorkaviteten. "Falx." er falx cerebri, eller sigdfolden, en fold av dura mater som går ned mellom de to hjernehalvdelene. Vi vet ikke hvem operatøren var eller hvordan det gikk med pasienten. Dette er altså før antibiotika ble tatt i bruk, og mulighetene til behandling av postoperative infeksjoner var færre enn i dag. Foto: Sæther, Røntgen-Radiuminstituttet, Rikshospitalet.

To bilder avfotografert sammen til undervisning i 1939. Pasient med herpes simplex hudinfeksjon på leppene og erythema multiforme forårsaket av infeksjonen på hendene. Erythema multiforme etter herpesvirusinfeksjon gir ofte disse karakteristiske "bulls eye"-utslettene. Foto: Sæther, Røntgen-Radiuminstituttet, Rikshospitalet.

Leger med en pasient på Hudavdelingen, 1951. Stolen pasienten sitter på finnes fortsatt på Rikshospitalet i dag. Ukjent fotograf, Universitetets fototekniske avdeling, Rikshospitalet.

Fra en bildeserie fra 1939 som med enkle midler viser plassering av pasient og røntgenkameraets synsvinkel i samme bilde. En Røde Kors-søster har stilt opp som modell. Foto: Sæther, Røntgen-Radiuminstituttet, Rikshospitalet.

Før oppdagelsen av antibiotika var kirurgiske inngrep den eneste tilgjengelige behandlingen mot tuberkulose. For tuberkulose i lungene brukte man kunstig kollaps av den affiserte lungen for å gi den hvile og lesjonene mulighet til å gro. Dette kunne gjøres ved å slippe luft inn i pleurahulen eller ved å injisere steril olje, fett eller parafin utenfor hulen (ekstrapleuralt) for å minske lungens mulighet til å ekspandere. Tegning fra 1938 av ukjent tegner, UiO.