Tor Erik Rusten er førsteamanuensis ved CanCell, et senter for fremragende forskning ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og OUS.
Han har i mange år forsøkt å finne nye angrepsvinkler på hvordan tumorer vokser. Blant annet har han og kolleger studert hvordan kreftceller utnytter nabocellene sine for å vokse.
Nå er han tildelt 8 millioner kroner fra Kreftforeningen til prosjektet «Outcompeting Cancer», som skal gå over fire år. I dette prosjektet skal hans forskningsgruppe studere hvordan konkurranse mellom celler bidrar til at tumorene vokser. Planen er å finne ut mer om hvordan vi kan begrense at tumorene vokser og dermed bremse utviklingen av kreft.
– Vi er veldig stolte og takknemlige for at vi kan videreføre forskningen sammen med Kreftforeningen og utvikle funnene våre videre, sier Rusten.
Tumorceller utkonkurrerer og dreper naboceller
Alle celler i kroppen sammenligner seg med nabocellene sine i en prosess som kalles cellekonkurranse. I denne konkurransen vil de sterkeste cellene vinne og de svakeste cellene elimineres. Prosessen er kroppens måte å forhindre at vi eldes for tidlig eller at helsen vår svekkes ved å fjerne gamle eller svake celler.
Men også tumorceller deltar i denne konkurransen.
– Nyere funn i dyremodeller har vist at tumorceller kan opptre som superkonkurrenter. Mutasjoner i onkogener eller tumorsuppressorer gir kreftcellene superkrefter. De vinner konkurransen og dreper nærliggende friske celler i tumorens mikromiljø for å kunne vokse og spre seg, forteller Rusten.
Vet fremdeles lite om hvorfor tumorer har denne konkurranseevnen
Imidlertid er det fortsatt mye forskere ikke vet om tumorcellenes deltakelse i konkurransen med andre celler.
– Vi vet fortsatt lite om hva som fører til at tumorene har slike superkonkurrerende evner. Eller hvilke molekylære mekanismer som er involvert i den prosessen. Vi vet heller ikke hvordan vi kan stoppe disse konkurranseevnene for å hindre at tumoren vokser, forteller han.
Spennende funn i mus
Nå har forskerkolleger ved Champalimaud instituttet i Lisboa sett spennende funn i studier med mus, som viser potensiale for kreftbehandling.
– Når de fjerner denne evnen til superkonkurranse i musemodeller så klarer ikke tumoren å vokse like effektivt. Kombinerer du dette med cellegift så kan du bremse tumoren helt, forklarer han.
– Dette fenomenet ble først oppdaget og studeres veldig aktivt i bananfluer, men disse funnene viser at dette er relevant også i mus. Det gjør at vi tror det helt sikkert også skjer i oss mennesker, legger han til.
Skal kartlegge hva som skjer i cellekonkurranse i bananfluer
For å studere hvordan tumorene vokser ved hjelp av cellekonkurranse skal forskerne bruke en tumormodell i bananfluer.
– Vi har utviklet bananfluer hvor vi lager grønne tumorceller og røde vanlige celler. Vi kan nå enkelt manipulere genene til de grønne og de røde cellene som vi vil for å se hvordan de kommuniserer med hverandre i denne prosessen, forklarer han.
Hvordan vet cellene hvem som er sterkest?
– Når en slik konkurransesituasjon oppstår skal vi kartlegge hvordan genene uttrykkes, og hvordan proteiner og metabolisme endres i tumoren og i nabocellene, sier han.
Forskerne skal anvende onkogener som finnes i svulster hos mennesker, for å se hva som skjer med tumorene i bananfluene.
Håper at kunnskapen kan brukes til å bremse utviklingen av kreft i fremtiden.
Når de har kartlagt hvordan genene uttrykker seg, og hvordan proteiner og metabolisme endres i tumoren og i nabocellene, skal forskerne screene alle disse kandidatgenene i bananfluen. Det vil si at de skal finne frem til hvilke gener som styrer de prosessene som påvirker kreftcellenes konkurranseevne.
– Dette gjør vi ved å endre genene som styrer prosessene som ble identifisert, enten det er i tumor eller i nabocellene. Sånn kan vi identifisere de molekylære mekanismene for denne cellekonkurransen, sier han.
Ingen andre i verden som kan gjøre det samme
Rusten påpeker at disse mekanismene er mulige mål for fremtidig kreftbehandling. At de kan bidra til å bremse hvordan tumor vokser og dermed utviklingen av kreft.
For i denne studien skal forskerne prøve å gjøre noe som ikke har vært mulig å gjøre før.
– Vi har vært med på å definere et av kjernefunnene i dette konseptet. Og det er ingen andre i verden som kan gjøre det vi gjør nå med en slik effektivitet. Vi har jobbet i fem år for å lage et sånt system med bananfluene for manipulering av tumor eller tumors mikromiljø, sier han.
Bananfluen er en veldig god kreftmodell
Hvorfor bruker han bananfluen i studien? Forskeren påpeker at det er viktig å studere tumorer og utviklingen av kreft i en organisme som er sammenlignbar med mennesker.
– Kreft utvikler seg i en organisme, ikke i en petriskål. Vi fant ut ganske tidlig i forskningen at bananfluen er en veldig god modell for å undersøke grunnleggende ting om utvikling av tumorer og kreft, sier han.
Forskeren viser til at vi er likere bananfluen enn vi kanskje tror.
– Det som er stilig er at i alle dyr, fra bananfluer og rundormer opp til oss, så kommuniserer cellene med akkurat det samme molekylære språket. Språket og oppbygningen av vevene er det samme og cellene oppfører seg likt. Derfor kan vi studere i en organisme og overføre den kunnskapen til en annen, forklarer Rusten.
Det medisinske fakultet gratulerer
Forskningsdekan ved Det medisinske fakultet, Jan Bjålie, sender sine hilsener:
– UiO er en stor aktør innen kreftforskning, og vi mottar betydelige midler fra Kreftforeningen, som vi har et utmerket samarbeid med.
– Vi gratulerer Tor Erik Rusten og gruppen hans med den spennende og velfortjente tildelingen. Dette viser at satsing på grunnforskning over tid gir resultater av høy kvalitet, sier Bjålie.