.webp)
Midlene er på plass, nettverket er bygget, dataene er samlet inn og forskningsfunn er publisert. Med ett ekstra år grunnet koronapandemien, går EU-prosjektet RESistance Under Combinatorial Treatment in ER+ and ER- Breast Cancer (RESCUER) inn i sine to siste år og avgjørende fase.
Målet med RESCUER er å kunne forutsi hvilken behandling som vil virke aller best mot brystkreft hos hver enkelt pasient ved hjelp av datamodeller.
For å få til dette har professor og prosjektleder Vessela Kristensen samlet noen av Europas fremste laboratorieforskere og statistikere. To forskningsmiljøer ved UiO, ett ved Institutt for klinisk medisin og ett ved Institutt for medisinske basalfag, er med i prosjektet.
Forskerne har hittil publisert 30 artikler i anerkjente tidsskrifter og resultatene vekker stor interesse innen fagfeltet.
Men hvilken betydning har store EU-prosjekter som RESCUER for videre forskning? Og hvordan kan vi forvalte ressursene fra slike prosjekter slik at de ikke går tapt når prosjektperioden er over?
– Vi må sørge for at vi ikke mister forskertalentene som prosjektet rekrutterte og muligheten til å jobbe videre med datamaterialet når RESCUER avsluttes, sier Kristensen.
Prosjektkoordinator er et stort ansvar
RESCUER er finansiert gjennom EUs program Horisont 2020 og ble tildelt 6 millioner euro. Horisont 2020 omtales som verdens største forskningsprogram. Det er stor prestisje å nå til topps i konkurransen om midler.
Å få en bevilgning som koordinator betyr at du har stor tillit, både fra EU og fra velrenommerte kollegaer. Med tilliten følger også et ansvar. Det er prosjektkoordinators oppgave å sette sammen og lede nettverket av forskere i prosjektet.
Kristensen er opptatt av hvordan hun som koordinator kan sørge for at ressursene fra RESCUER forvaltes på en god måte.
– Alt vi har samlet inn av forskningsdata er vår kapital. Vi må investere denne kapitalen inn i noe enda større for tiden fremover, mener prosjektlederen.
Nye lokale prosjekter springer ut fra RESCUER
RESCUER er et eksempel på hvordan et stort internasjonalt prosjekt er tett knyttet opp mot lokal forskningsaktivitet.
Det var samarbeidet gjennom konvergensmiljøet PERCATHE ved UiO:Livsvitenskap som dannet utgangspunktet for det som senere skulle bli det store EU-prosjektet RESCUER. Prosjektet er også meldt inn i Senter for digitalt liv Norge som er et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon.
Nå springer nye ideer og miljøer ut fra RESCUERs suksess.
– Det vi nå ser er at det internasjonale prosjektet RESCUER har hatt positive effekter på ny forskningsaktivitet lokalt, påpeker Kristensen.
Karrierebygging for unge forskere
Prosjektlederen forteller at mange unge forskere bruker nettverkene som internasjonale prosjekter gir til å få nye samarbeidspartnere. Det kan være svært gunstig når de skal søke om nasjonal finansiering til nye prosjekter.
EU-prosjekter kan dermed ha stor betydning for unge forskeres karrierebygging.
– Noen av de unge talentene i RESCUER har allerede fått nasjonale midler til nye prosjekter, sier Kristensen, og fortsetter:
– Vi håper enda flere får finansiering slik at vi kan beholde dem og forskergruppene deres.
.webp)
Vi må koble personer og muligheter sammen
Prosjektlederen har noen konkrete tanker om hvordan ledere kan bidra til å sørge for at ressursene fra store prosjekter kan forvaltes videre.
– Vi må legge til rette for at de unge forskerne får mulighet til å utvikle seg i riktig retning. Vi må koble personer og muligheter sammen med hverandre slik at de unge talentene våre får jobber og kan utvikle seg videre, sier Kristensen.
– Programmer fra Forskningsrådet som Unge talenter, UiOs initiativ Veksthuset, nye såkalte biotech spin-offs, Oslo Cancer Cluster og den fremtidige Kunnskapsbyen i Oslo kan være viktige programmer og arenaer for dette, legger hun til.
Håper nye samarbeid springer ut fra tverrfaglige møter
Miljøene ved UiO som er med i RESCUER ledes av professor Vessela Kristensen ved Klinmed og professor Arnoldo Frigessi ved IMB.
De to forskergruppene møtes hvert år i desember. Kristensens gruppe består av laboratorieforskere og bioinformatikere, mens miljøet ledet av Frigessi alle er matematikere og statistikere.
– Under disse samlingene presenterer vi resultatene fra pågående prosjekter og diskuterer nye ideer. Vi prøver å forstå hverandres forskning og diskutere hvordan vi kan bygge på den i studiene i RESCUER, forteller Frigessi.
– Vi håper at disse førjulsmøtene, som vi har arrangert over flere år, bidrar til at forskerne fra de ulike miljøene ved UiO og OUS er blitt godt kjent med hverandre og får nye prosjektideer gjennom samarbeidet, legger Kristensen til.
Forskningsdekanen mener vi har mye å lære fra RESCUER
– Her er det mye å lære for mange. Vessela Kristensen forklarer på en forbilledlig måte hvordan en prosjektleder kan gå frem for å sikre verdiene som er levert gjennom et stort forskningsprosjekt, sier prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet, Jan Bjaalie.
Han peker på at alternativer for videreføring må være klargjort i god tid før prosjektslutt.
– Da er det viktig at det finnes forskjellige mekanismer for å bygge videre på resultater, data og opparbeidet kompetanse. I fakultets- og universitetsledelsen er vi svært klare over denne utfordringen. Etterveksten etter prosjekter slik som RESCUER motiverer oss ytterligere i arbeidet med et nytt veikart for forskningsfinansiering, sier han.
Kontakt
Les mer
- Om RESCUER-prosjektet: Skal forbedre behandling av brystkreft med datamodeller
- RESCUER's nettsted (engelsk)
- Prosjektsiden til RESCUER
- Nettsiden til Senter for digitalt liv Norge (ekstern side)
