En hemmelig drøm om å lage utstilling
På Forskningstorget kan store og små utforske, prøve seg og lære noe nytt. Målet er å skape begeistring for forskning gjennom interaktive opplevelser. Det er noe magisk med engasjementet som oppstår i møtet mellom publikum og forskerne. For professor Marit Inngjerdingen ved Avdeling for farmakologi startet det hele med en utstillingsdrøm.
– Jeg har alltid hatt en hemmelig drøm om å lage en utstilling på Teknisk museum. Jeg og kollegaene mine liker å snakke om hva vi driver med og vi syntes at dette var en glimrende mulighet, sier hun.
Inngjerdingen stilte med hele to stands, én om kreftbehandling og én om medisinske planter. På standene viste de hjemmelagde modeller av immunceller og kreftceller, viste film og hadde rigget et eget minilaboratorium. Professoren mener at formidling på ulike typer arenaer er en viktig del av jobben som forsker.
– Jeg synes det er viktig med folkeopplysning, at folk vet hva vi driver med, fordi vi får pengene våre fra staten. Man må ikke nødvendigvis ha noen spennende funn for å kunne formidle, sier Inngjerdingen.
Videre mener hun at forskere har et ansvar å spre pålitelig informasjon til befolkningen.
– Det er også vår oppgave å utdanne folk. Det er lett å finne feilinformasjon på nett og det er mange rare meninger. Da er det vår plikt som UiO-ansatte å sørge for at folk kan finne informasjon basert på forskning de kan stole på, mener hun.
Vil nå ut med kunnskap om cøliaki
Et annet fagmiljø som stilte med stand på forskningstorget, var K.G. Jebsen-senter for cøliakiforskning. Forskerne mener det er viktig at flere vet hva cøliaki er.
– Cøliaki er en veldig vanlig sykdom, som er viktig å forstå både for pasienter og andre som er i familie med noen med cøliaki, sier Jorunn Stamnæs. Hun er forsker og administrativ koordinator ved senteret.
– Det som er spesielt med cøliaki er at det handler om gluten, som mange er opptatt av. Mange sier at de er allergiske mot gluten og da tror folk at det er en matallergi. Men det er ikke det, cøliaki er en autoimmun sykdom, forklarer postdoktor Louise Fremgaard Risnes, som er opptatt av å fremheve at gluten ikke bare er noe negativt.
– Gluten blir ofte fremstilt som «the bad guy» i populærkultur. Vi ville også vise hvor mye bra det er med gluten, hvorfor gluten er så viktig i mat, og hvilke egenskaper gluten har. Det er ikke farlig og det er ikke mystisk, sier hun.
Interaktive stands for å engasjere publikum
Det å lage en god stand krever litt planlegging. En stand fungerer best når folk engasjeres og kan gjøre noe interaktivt. Marit Inngjerdingen merket godt hva som fungerte og ikke fungerte på årets forskningstorg.
– Vår stand med medisinplantene var veldig vellykket. Den var laget som en ordentlig lab som var trygg, også for små barn. Der var det masse ting å gjøre, som å pulverisere plantemateriale og lage medisinekstrakt. Det stod folk der hele tiden, forteller hun.
– På den andre standen vår hadde vi noen fine modeller og noen kule filmer, men den ble ikke like mye besøkt. Det er nok enklere å engasjere folk når de kan sette seg ned og holde på med ting, sier hun.
Miljøene brukte hverdagslige gjenstander som folk kjenner igjen
Begge miljøene trekker frem hvor viktig det er å gjøre det enkelt og konkret. Jebsenforskerne fikk skryt for å bruke dagligdagse gjenstander for å visualisere komplisert forskning. De brukte blant annet badematter for å vise forskjellen på en normal tarm og en tarm hos en med cøliaki.
– En badematte i frotté ser jo ut som en tarm! Hvis du sammenligner den med et elektronmikroskopbilde av en normal tarm med totter, ser du ikke forskjell, sier Stamnæs.
– Vi tenkte at vi måtte ha noe som folk kunne ta og føle på. Og tarmen til en cøliaker er flat, så da la vi en gummimatte ved siden av, supplerer Risnes.
Bevisst på å nå et bredt publikum
På forskningstorget var det folk i alle aldre, både barnefamilier, ungdommer og voksne. Da er det viktig å kunne være litt fleksibel og tenke bredt når det gjelder målgruppe i planleggingen, sammenlignet med andre typer formidling.
– Det å vite hvordan vi skulle presentere hva vi gjør til et vekslende publikum, var kanskje det som var mest krevende. Barn og unge vil gjøre aktiviteter, mens de voksne heller vil prate med deg. Så da måtte vi ha litt av begge deler, sier Inngjerdingen.
– Du vet ikke hvem du møter. Det kan være alt fra en 7-åring til en 80-åring. Det er mer intenst å stå sånn på stand enn annen formidling, men også veldig lærerikt, legger hun til.
Star Wars som analogi
Cøliakiforskerne har tidligere utviklet en tegneserie for cøliakiforeningen i Storbritannia, og det manglet ikke på ideer til standen på forskningstorget.
– Vi har bygget opp et vokabular for å snakke om forskningen vår. I tillegg var det nå rettet mot barn. Det hjelper at vi har forsøkt å forklare hva vi gjør til barna våre hjemme, sier Stamnæs.
– Jeg tror også det er viktig å sitte flere hoder sammen, du klarer ikke finne på alt selv. Vi hadde masse idéer. For eksempel er typiske ting med cellene i cøliaki at de er kloner. Da har vi brukt Star Wars som analogi, som folk forstår. I tillegg brukte vi godteri og glowsticks, blant annet fordi vi jobber med laserbaserte måleinstrumenter, sier Risnes.
De forteller at de tenkte at ideene deres var for enkle og for lite vitenskapelige.
– En forskjell på oss og en del andre miljøer som var der, var at de hadde veldig korrekte ting, mens vi hadde banale og enkle ting. Men konklusjonen er vel at det ikke kan bli enkelt nok, påpeker Stamnæs.
Å få pris er motiverende for videre forskning og formidling
Miljøet kan være fornøyd med det de fikk til, da de fortjent vant prisen for beste stand av juryen som bestod av Mari Sundli Tveit fra Forskningsrådet, Aksel Vidnes fra forskning.no og Yngve Vogt fra Apollon.
– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger fra folk i løpet av dagen, så vi skjønte at idéene våre fungerte. Det var veldig gøy å få førsteplassen. Det var spesielt stas for datteren min på 11 år, som hadde bidratt masse og fikk igjen for alt strevet. Dette gjør vi gjerne igjen, sier Stamnæs.
Andre plassen gikk til Inngjerdingens gruppe bak standen om medisinske planter.
– Det var veldig gøy! Studentene hadde lagt ned masse jobb med å lage denne standen. Så det var veldig motiverende for dem å få en pris, få anerkjennelse og oppmerksomhet. Når man sitter på en lab blir man litt usikker på om det man gjør er noe interessant. Den positive oppmerksomheten gir en ekstra dytt for videre arbeid, sier hun.
Opplever at formidling gjør henne til en bedre forsker
Inngjerdingen påpeker at forskere også må kunne popularisere forskningen sin i vitenskapelig sammenheng.
– Du må gjøre det populærvitenskapelig når du skal forklare forskningen din til kollegaer utenfor feltet ditt. Formidling gjør at du blir flinkere til å holde fagpresentasjoner og du blir vant til å pitche forskningen din, mener hun.
Hun forteller at jo mer hun formidler, jo mer lærer hun, men at det også gjør henne til en bedre forsker.
– På Forskningstorget måtte vi øve på å formulere hva vi driver med på en enkel måte. Det er ikke så lett og det gjør litt vondt i sjelen. Som forsker har vi alltid med mange forbehold, og du må bare lære deg å droppe dem for å ha et tydelig budskap. Men jeg mener at det også gjør at vi blir bedre forskere, sier hun.