– Det å motta UiOs innovasjonspris er en veldig hyggelig anerkjennelse av det arbeidet som vi gjør med å bygge et nasjonalt initiativ for presisjonsmedisin innen kreft. Dette er et arbeid som veldig mange er med på og prisen er til hele miljøet, sier Kjetil Taskén.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin og leder Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Innovasjonsprisen er en av UiOs fem priser som universitetsstyret deler ut hvert år til vitenskapelig ansatte for fremragende innsats og resultater. Prisene blir overrakt på UiOs årsfest i september.
Taskén har hatt en ledende rolle i det nasjonale initiativet
Innovasjonsprisen anerkjenner ideer som er fremkommet ved UiO og som er kommet til anvendelse i samfunnet.
I sin begrunnelse av tildelingen til Taskén trekker universitetet frem hans innsats og arbeid rundt det nasjonale initiativet for presisjonsmedisin innen kreft. Professoren ledet arbeidet med å utrede hva som måtte gjøres for å innføre presisjonsmedisin innen kreftbehandling i Norge fra 2019 og koordinerte ulike fagmiljøer på nasjonalt plan i et initiativ som kom i gang våren 2021.
Arbeidet Taskén har ledet har bidratt til en nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk innen kreft (InPreD), en nasjonal, klinisk studie for presisjonsmedisin innen kreft (IMPRESS-Norway), og et offentlig-privat initiativ for samarbeid mellom helsesektoren og farmasøytisk industri (CONNECT).
Det nasjonale initiativet vekker internasjonal interesse
– I utredningen om hvordan komme i gang med presisjonsmedisin innen kreft i Norge kom det frem at alle fagmiljøene i land i Nord-Europa med offentlig helsevesen hadde de samme utfordringene med å komme i gang med presisjonsmedisin. Medisinsk teknologi utvikler seg raskt, men man vet ikke alltid hvordan man skal utnytte funnene slik at teknologien kommer pasientene til gode, sier Taskén.
Måten man har innført presisjonsmedisin innen kreft i Norge gjennom offentlig tjenesteinnovasjon er hittil det eneste av sitt slag i Europa. Det har skapt betydelig interesse utover landegrensene med omtale i tidsskriftet Nature Medicine.
Tilbudet pasientene får gjennom InPreD finansieres i dag av helsemyndighetene.
– Norge er foreløpig det eneste landet i Europa som tilbyr denne typen persontilpasset diagnostikk for å kunne inkludere pasienter i kliniske studier som del av det offentlige tilbudet innen kreftbehandling, forteller Taskén.
Gir pasienter med avansert kreftsykdom nye behandlingsmuligheter
Det nasjonale initiativet skal gi nye behandlingsmuligheter til pasienter som har kreft med spredning og som ikke lenger har nytte av standard behandling . Hvilke pasienter som kan dra nytte av persontilpasset eksperimentell behandling, vurderes basert på såkalt molekylær kreftdiagnostikk.
– Vi analyserer en prøve fra pasientens svulst med det vi kaller et stort genpanel. Vi undersøker blant annet om det er molekylære forandringer i cirka 530 forskjellige gener som er kjent å være kreftfremkallende, sier Taskén, og fortsetter:
– Vi kan da vurdere hva som er årsaken til kreften hos den enkelte pasient på molekylært nivå.
I løpet av de siste to årene har rundt 1000 kreftpasienter i Norge fått molekylær kreftdiagnostikk. På sikt er målet at så mange som 5000 pasienter per år skal få tilbud om dette.
Vurderer behandlingsmulighetene til hver enkelt pasient
Prøvene fra hver enkelt pasient tolkes i en tverrfaglig gruppe med biologer, bioinformatikere og patologer og presenteres i såkalte molekylære multidisiplinære møter. Deretter vurderer teamet og kreftlegen som behandler pasienten om det finnes nye behandlingsmuligheter for pasienten.
– Cirka en tredjedel av pasientene får tilbud om en ny behandling tilpasset den molekylære profilen til kreftsvulsten. Noen får tilbud om å delta i en klinisk studie og noen får tilbud om behandling med et medikament som ikke enda finnes på markedet, men som legemiddelfirmaer legger ut gratis, sier professoren, og fortsetter:
Han forteller at det i de fleste tilfellene er det snakk om livsforlengende behandling hvor målet er at kreften ikke skal utvikle seg videre.
– Vi vet at omtrent halvparten av pasientene som deltar i IMPRESS-studien har nytte av behandlingen. Hos de fleste av disse pasientene slutter svulsten å vokse, hos en del blir den mindre. I noen ett tilfelle er svulsten blitt helt borte, sier Taskén.
Ønsker å forstå medisinske utfordringer
Taskén har drevet med kreftforskning siden studietiden og ble interessert i presisjonsmedisin allerede i 2003.
– På den tiden hadde det menneskelige genomet, altså arvematerialet, nettopp blitt ferdig sekvensert. Mange snakket om at det ville komme endringer i molekylærmedisinen som ville påvirke hvordan vi praktiserer medisin, sier han.
Dette ville prisvinneren være med på.
– Min motivasjon har alltid vært at jeg har gått inn i problemstillingene ut fra at det er et medisinsk behov eller at det er en fysiologisk mekanisme som jeg har ønsket å forstå, sier professoren.
Driver med innovasjon for å gjøre en forskjell
Prisvinneren er opptatt av at kunnskapen fra forskningen skal komme pasientene til gode. Han er tydelig på at dette er grunnen til at han ønsker å drive med innovasjon.
– Jeg vil bidra til å finne ut av hvordan kunnskapen fra forskningen kan gjøre en forskjell. Når vi har startet med innovasjon, har det vært fordi vi tenker at det kan ha en nytteverdi, sier Taskén som også er oppfinner av 24 patent-familier og har vært med på flere oppstartselskaper.
Vil skape muligheter og karriereveier for forskertalenter
I stillingen som leder ved Institutt for kreftforskning er Taskén opptatt av å jobbe strategisk for å sørge for at enda mer av forskningen og kompetansen ved instituttet utnyttes. Han vil skape muligheter og karriereveier for de unge forskertalentene ved instituttet.
– Når vi nå har rigget det nasjonale initiativet for presisjonsmedisin og vi ser at vi har kompetansen og muligheten til å drive med denne typen diagnostikk, må vi også sikre at det kan utvikles videre. Vi må også utvikle og inkludere nye typer diagnostikk i presisjonsmedisin, sier han.
Han forteller at dette blant annet er mulig i Nasjonalt forskningssenter for klinisk kreftbehandling (MATRIX), hvor det er utløst midler til å videreutvikle presisjonsmedisin med ny diagnostikk og nye studier.
Professoren mener det er viktig å inkludere alle som ønsker å bidra i det nasjonale initiativet og snakker varmt om samarbeidet med de ulike fagmiljøene.
– Det har vært en veldig flott gjeng å jobbe med. Vi har fått til mye sammen, sier han.
Det medisinske fakultet gratulerer
– På vegne av Det medisinske fakultet vil jeg gratulere professor Kjetil Taskén så mye med UiOs innovasjonspris. Dette er en høythengende pris som det er svært gledelig at en av våre dyktige forskere nå mottar. Taskéns innsats og arbeid med å bygge opp et nasjonalt initiativ for presisjonsmedisin innen kreft i Norge er imponerende. Med dette har han bidratt til at kreftbehandling i norsk helsevesen har vekket internasjonal interesse, sier dekan Hanne Flinstad Harbo.
– Gjennom sitt arbeid har professor Kjetil Taskén vist at han både er en dyktig kliniker, forsker, innovatør, leder og strateg. I tillegg til å bidra til å forflytte forskningsfronten innen sitt felt, har han også en imponerende evne til å se det store bildet og få gjennomslag på samfunnsnivå. Hans bidrag har stor betydning for behandlingen som tilbys pasienter med avansert kreftsykdom i Norge, sier prodekan for forskning og innovasjon, Jan Bjålie.
Kontakt
Les mer
- Innovasjonsprisen - Universitetet i Oslo (uio.no)
- Hedrer fremragende ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)
- Forskere fra Klinmed sentrale i nasjonalt initiativ for presisjonsmedisin i kreft - Institutt for klinisk medisin (uio.no)
- Klinmed er partner i to nye forskningssentre for revmatisme og kreft - Institutt for klinisk medisin (uio.no)