– At vi har kommet til finalen i konkurranse med toppforskningsteam fra hele verden er utrolig gøy, og en stor anerkjennelse av arbeidet til gruppen min, sier Johanna Olweus.
– Jeg føler meg ydmyk og stolt over å ha blitt invitert med på et team som består av noen av verdens fremste eksperter på strukturell, molekylær og cellulær immunologi og kunstig intelligens, sier hun.
Olweus er professor ved Kreftklinikken ved Institutt for klinisk medisin, UiO og OUS. Hun er også nestleder for PRIMA - Senter for presisjons-immunterapi, et nytt Senter for fremragende forskning ved UiO.
Skal løse de største utfordringene innen kreft
Ca. 10 millioner mennesker dør av kreft hvert år, ifølge tall fra WHO.
For å bekjempe kreftsykdom og fremme forskning har derfor kreftforeningene i Storbritannia og USA, Cancer Research UK og National Cancer Institute, sammen initiert Cancer Grand Challenges (CGC). Det er et initiativ for å identifisere og løse noen av de største utfordringene innen kreftforskning og -behandling i dag.
Ifølge CGC er disse utfordringene så store at ingen forsker, institusjon eller land vil klare å løse dem alene. Derfor ønsker de å samle toppforskere fra hele verden, på tvers av fagområder, for å overvinne disse utfordringene.
CGC finansierer forskere med banebrytende ideer og teknologier som skal bedre forebygging, diagnostisering eller behandling. Målet er at flere pasienter skal overleve kreft og få bedre livskvalitet.
Hvordan kan T-celle-reseptorene gjenkjenne kreft?
I mars annonserte CGC ni nye globale utfordringer med tilhørende utlysninger innen kreft. Én av disse går på T-celler, nærmere bestemt hvordan man kan dekode T-celle-reseptorens kode for å gjenkjenne kreft.
T-celler er en viktig del av immunresponsen mot infeksjon og kreft. T-celler har reseptorer på overflaten som gjenkjenner antigener, som er molekyler som immunsystemet gjenkjenner som fremmed eller skadelig for kroppen. De kan for eksempel komme fra kreftceller.
Kreftantigener er strukturer på overflaten av kreftceller som sender signal til kroppens immunsystem om å angripe kreftsvulsten.
Vi vet ikke hvilke mål i kreftcellene T-cellene gjenkjenner
Med denne utfordringen ønsker CGC å samle forskere som kan forbedre vår forståelse av hvordan T-celler samhandler med kreftantigener.
For selv om T-celle-reseptorer kan studeres i detalj og vi relativt enkelt kan finne deres gensekvens, kan ikke informasjonen brukes til å finne ut hvilke antigener som blir gjenkjent av reseptorene i større skala.
– I T-cellebasert immunterapi er det generelt ukjent hvilke mål i kreftcellene som T-cellene gjenkjenner og dreper, forklarer Olweus.
– Hvis vi ut fra gensekvensen til en T-celle-reseptor kan identifisere og forutsi hvilke mål T-cellereseptorene retter seg mot, vil helt nye muligheter åpne seg innen behandling med immunterapi for å bekjempe kreft, sier hun.
Forskerne ønsker å kunne forutsi hva T-cellene gjenkjenner
Olweus er med i tverrfaglig, globalt team med forskere fra USA, Tyskland, Nederland og Norge, kalt MATCHMAKERS.
MATCHMAKERS’ overordnede mål er å kunne forutsi hva T-cellene gjenkjenner ved å bruke laboratorietester og matematiske beregninger og algoritmer.
– Vi skal jobbe i et konsortium der målet er å kunne bruke sekvensdata for T-celle-reseptorer til å forutsi hva de reagerer med. Hvis dette blir mulig, vil man også omvendt kunne designe T-celle-reseptorer ut fra kjennskap til attraktive mål på kreftcellene, sier professoren.
For å få til dette målet, vil teamet i MATCHMAKERS lage store integrerte datasett som brukes til å utvikle nye metoder og nye algoritmer.
– Min gruppe har stor ekspertise på å identifisere T-celle-reseptorer som gjenkjenner definerte mål. Det vil si T-celle-reseptorer hvor man vet hva de reagerer med, forklarer Olweus.
– Slike data vil være sentrale input-data for å generere krystallstrukturer som viser hvordan T-celle-reseptor målpar er foldet i 3D. De er også viktige for å kunne å trene opp AI-algoritmer som kan brukes til prediksjon, legger hun til.
Forskerne i MATCHMAKERS håper å kunne bruke resultatene for å utvikle T-celle-reseptorer som er spesifikke for bestemte kreftantigener. Målet er å kunne bruke disse i personlig tilpassede immunterapier for pasienter med kreft.
Skarp konkurranse om å løse kreftutfordringer
Det var 178 tverrfaglige toppforskningsteam fra hele verden som sendte inn sine ideer til hvordan gå løs på disse ni utfordringene som CGC har identifisert. Teamet MATCHMAKERS som Olweus er med i, er ett av 12 team som er gått videre til finalen.
Alle finalistene mottar nå startfinansiering for å utarbeide en fullstendig prosjektsøknad. De konkurrerer så om opptil 25 millioner dollar i finansiering hver, noe som tilsvarer over 260 millioner kroner. Teamene som får finansiering fra CGC blir annonsert i mars 2024.
Stolte støttespillere
– Dette blir spennende. Det er ikke overraskende at Johanna Olweus er med i et tetsjikt. Men det er en fantastisk nyhet at konsortiet hun deltar i er finalister i en så stor og viktig søknad. Fakultetet ønsker lykke til i innspurten, sier forskningsdekan Jan Bjaalie.
Også Kreftforeningen gleder seg over at Olweus sitt team er med videre til finalen i CGC.
– Kunnskapen som vil genereres dersom teamet lykkes med å dekode T-celle-reseptorenes mål vil åpne en stor verktøykasse innen celleterapi – en av de mest lovende og spennende behandlingsformene under utvikling. Det er godt nytt for pasienter som trenger nytt håp, sier strategisk rådgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie.
– At norske forskere hevder seg i verdenstoppen innen noen av de mest kompliserte utfordringene på kreftfeltet, er utrolig stas og en bekreftelse på at de gjør forskning av meget høy kvalitet. Kreftforeningen er stolte støttespillere til Johanna Olweus og resten av forskningsmiljøet innen celleterapi i Norge, legger hun til.
Kontakt
- Johanna Olweus
- PRIMA - Senter for presisjons-immunterapi
- Cancer Grand Challenges (eksternt nettsted)