Medisinsk fotohistorie i Riksarkivet

Det analoge filmarkivet til Klinmeds foto- og videotjeneste er flyttet over i Riksarkivet. Samlingen består av fotografier fra 1937 frem til tidlig på 2000-tallet og gir et innblikk i Norges medisinske historie.

Avdelingsleder Else Aarseth ved Universitetets fototekniske avdeling dokumenterer et keisersnitt på Rikshospitalet, 1978. Ukjent fotograf, UiO.

Foto- og videotjenesten ved Institutt for klinisk medisin, UiO, har historie helt tilbake til 1937. Medisinsk fotografering har vært viktig for medisinsk behandling, forskning og undervisning ved Rikshospitalet siden den gang.

Det analoge filmarkivet består av 80 000 ruller med film. Anslagsvis dreier det seg om hele 1,5 til 2 millioner fotografier.

– Da vi så gjennom fotografiene fant vi masse interessant! De viser norsk medisinsk historie og samlingen er sånn sett unik, sier Øystein Horgmo, fotografmester i Foto- og videotjenesten.

Samlingen har nasjonal verdi

Bakgrunnen for at bildene nå er flyttet over i Riksarkivet, var at Foto- og videotjenesten lurte på om det fortsatt var forsvarlig å oppbevare bildene i eget arkiv.

– En konservator fra Riksarkivet var hos oss i flere dager og inspiserte arkivet grundig. Konklusjonen var at arkivet var i god stand, men at fotografiene ville kunne gå i stykker i fremtiden, forteller Horgmo.

Riksarkivet konkluderte videre med at samlingen har en nasjonal verdi og interesse. De ønsket derfor at hele arkivet skulle flyttes over til dem.

– Fotografiene viser medisinske tilstander og behandlingsprosedyrer i arbeid med pasienter fra hele landet helt tilbake til 1930-tallet. Det kan være interessant for fremtiden, legger Horgmo til.

Fotoarkivet kan være nyttig for forskning innen medisinsk historie og fotografi

Fotografmesteren mener at fotoarkivet er interessant for forskere. Det kan være nyttig for forskning innen medisinsk historie og også innen fotografihistorie.

– Fotografiene viser sykdommer som ikke lenger finnes i Norge, men som var vanlige før. De viser også sykdommer som behandles raskt i dag, men som gikk mye lenger ubehandlet og derfor utviklet seg lengre tidligere, som for eksempel syfilis, forteller Horgmo.

Han påpeker samtidig at det er vanskelig å si på forhånd hva som vil være av interesse i fremtiden.

– Det var derfor svært viktig å overlevere alle fotografiene til Riksarkivet, poengterer han.

Pasient på respirator ved Rikshospitalet. Bildet er tatt på 1950-tallet da slike overtrykksrespiratorer ble vanlig i bruk. Vi vet ikke hvilken modell dette er, men den ser ut til å være gassdrevet og ikke elektrisk. — Pasient på respirator ved Rikshospitalet. Bildet er tatt på 1950-tallet da slike overtrykksrespiratorer ble vanlige i bruk. Vi vet ikke hvilken modell dette er, men den ser ut til å være gassdrevet og ikke elektrisk. Ukjent fotograf, Universitetets fototekniske avdeling, Rikshospitalet.

Kvaliteten er nesten bedre enn digitale bilder

Horgmo forteller at kvaliteten på fotografiene er svært god. Dette gjelder også de aller eldste bildene.

– Kvaliteten er nesten bedre enn dagens digitale bilder. De er ikke av god kvalitet «til tross for at de er gamle», men fordi de analoge metodene som ble brukt frem til tidlig 2000-tallet faktisk ga fotografier av like god eller bedre kvalitet enn digitale bilder, utdyper han.

Fotografiene oppbevares nå under kontrollerte forhold

Arkivet inneholder taushetsbelagt og sensitivt materiale som ikke må komme på avveie. Negativene er nå trygt oppbevart i et av Riksarkivets lagre i fjellet ved Sognsvann i Oslo.

– Det har vært en veldig lang pakkeprosess i forkant av overleveringen. Arkivet ligger nå på et lager med kontrollert temperatur og fuktighet som skal sikre at fotografiene holder seg i god stand, sier Horgmo.