I sin begrunnelse trekker Norsk forening for Akutt- og mottaksmedisin frem Jacobsens engasjement og dedikasjon til etableringen av fagfeltet akuttmedisin, i tillegg til alle pasientene han har reddet.
Han får ros for sin kunnskap, sitt lederskap og motiverende engasjement, samt ekspertise og empati i helsetjenesten.
– Dette var veldig hyggelig og en stor ære for meg personlig, sier Dag Jacobsen. Han er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin, UiO, og nylig avgått avdelingsleder ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS.
Har utviklet spesialistutdanningen i akutt- og mottaksmedisin
Som en av de viktigste fagfolkene bak spesialistutdanningen, beskriver foreningen ham som en kilde til inspirasjon, og en veiviser for alle som jobber innen akuttmedisinen.
Jacobsen har ledet to, og vært med i alle tre utvalgene som har utarbeidet spesialiteten i Akutt- og mottaksmedisin (AMM). Fagområdet innebærer første vurdering og håndtering av pasienter som kommer inn med akutte, uavklarte tilstander i akuttmottakene.
– På vegne av oss alle i utvalgene er jeg stolt av innholdet i spesialiteten.
– Vi er særlig stolte over at vi har felles LIS2-indremedisin som basis. De fleste pasientene i våre akuttmottak er eldre og kommer derfor oftest inn med en «indremedisinsk sykdomsbagasje» som AMM-legene må kjenne til, forklarer han.
Undervisning basert på forskning og samarbeid
Jacobsen forteller at de på avdelingen har forsøkt å bygge en akademisk kultur med tverrfaglig samarbeid basert på komplementære ferdigheter. En slik kultur bidrar til at også andre yrkesgrupper enn leger kan forske og ta en doktorgrad innen dette spennende området.
– Vi bygger undervisningen mye på egen forskning og et godt samarbeid med andre ledende kliniske forskningsmiljøer. Vi tror dette gjør at våre akutt- og intensivleger og intensivsykepleiere er trygge behandlere av de kritisk syke pasientene på vår intensivavdeling, forteller han.
Han legger til at dette også kommer pasientene til gode.
– Når vi samtidig har fokus på «å oppføre oss som folk» overfor pasienter og pårørende, da får vi også gode og konstruktive tilbakemeldinger derfra.
Avdelingen har også ansvar for kurs og undervisning innen klinisk toksikologi, syre/baseforstyrrelser og akuttmedisin. Kursene er mye basert på avdelingens kliniske forskning.
Har bidratt til bedre forståelse av og raskere behandling av forgiftning med metanol
Professoren har forsket på forgiftninger med toksiske alkoholer, som metanol og etylenglykol, i over 40 år.
– Vi har klart å beholde den røde tråden i vår forskning som nå overtas av min etterfølger, professor Knut Erik Hovda, forteller Jacobsen stolt.
Metanolforgiftning er et stort og globalt helseproblem, spesielt i fattige deler av verden.
– Alkoholholdig drikke fortynnet med metanol selges av kyniske bakmenn. Metanol omsettes i kroppen til maursyre som fører til selve forgiftningen, forklarer han.
Hvis de ikke får rask og riktig behandling, vil pasientene bli svært syke med synsskader, hjerneskader eller dø.
– Forskningen vår har ført til bedre forståelse av hva som skjer i kroppen når man får i seg toksiske alkoholer. Denne kunnskapen har ført til raskere diagnostikk og bedre behandling av pasientene, sier han.
Har vært med å utvikle motgift mot forgiftninger
Interessen for temaet vokste frem mens han jobbet som legevikar i studietiden på Ullevål og møtte mange unge pasienter med selvpåført forgiftning og selvskading. Han opplevde at det manglet gode prosedyrer for behandling av disse pasientene.
– På bakgrunn av studier i avdelingen fikk vi utvikle nye prosedyrer. Det resulterte i en doktorgrad om toksiske alkoholer, «Medisinsk metodebok» og boken "Akutte forgiftninger", sier Jacobsen.
Han forsket videre på utviklingen av en ny motgift mot toksiske alkoholer kalt fomepizol, i samarbeid med professor Ken McMartin i USA.
– Fomepizol ble senere tatt inn på listen over «Essensial drugs» av WHO. Det er våre forskningsmiljøer mektig stolte av. Det viser betydningen av denne nye motgiften vi har vært med på å utvikle, forteller han.
Samarbeid om Giftinformasjon i WHO
På grunn av det vellykkede samarbeidet med USA-miljøene, ble Jacobsen og kolleger også involvert i WHO og EU sitt prosjekt for å sikre trygg bruk av motgifter. Dette ledet til et samarbeid med utvikling av giftinformasjoner i utviklingsland i regi av WHO.
– Dette samarbeidet har lagt grunnlaget for moderne internasjonal forskning innen klinisk toksikologi, et samarbeid som nå videreføres av Hovda, avslutter Jacobsen.
Les mer
Kontakt