– Disse midlene vil være medvirkende til bedre stratifisering av pasienter og bidra til å forutsi dem som vil ha mest nytte av visste behandlinger, sier Lorena Arranz.
Hun er førsteamanuensis og nestleder ved CRESCO, et senter for fremragende forskning (SFF), ved Institutt for klinisk medisin.
Hun ble i 2021 tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt prosjekt på hvordan ulike typer blodkreft utvikler seg. Prosjektet er overført fra Universitetet i Tromsø til UiO i forbindelse med opprettelsen av CRESCO og flytting av forskningsgruppen hennes.
Hvordan utvikler blodkreft seg?
Gjennom prosjektet skal Arranz og hennes gruppe få mer kunnskap om hvordan blodkreft utvikler seg og hva som skjer i de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen.
– Målet er å finne nye behandlingsmetoder som kan målrettes mot disse tidlige stadiene av kreftutvikling. Dette kan bidra til bedre måter å oppdage, behandle og forebygge blodkreft på, forteller hun.
Ved å identifisere nye angrepsmål for behandling vil hun forbedre overlevelse og livskvaliteten hos pasienter med blodkreft.
Ubalanse i stamcelleutvikling kan føre til kreft
Prosjektet fokuserer på utviklingen av to typer blodkreft, Akutt Myelogen Leukemi (AML) og Myeloproliferative Neoplasmer (MPN).
For å finne ut mer om utviklingen av disse krefttypene skal Arranz og kolleger utforske mikromiljøet rundt blodstamceller. Blodstamceller, på fagspråket kalt hematopoetiske stamceller (HSC), finnes i beinmargen.
Det unike med stamceller er at de kan videreutvikle seg til mange forskjellige celletyper. Blodstamceller, som de Arranz ser på, gir opphav til alle typer blodceller.
– Stamceller har en fascinerende evne til videreutvikle seg til modne celler gjennom hele livet. De kan dermed lage nytt vev hvis det blir skadet eller dør, sier forskeren.
– Men denne celledelingen må være nøye kontrollert, for blir det ubalanse kan det bidra til negative utfall som aldring og utvikling av kreft, påpeker hun.
Hva skjer i mikromiljøet rundt blodstamceller?
Hvordan stamceller utvikler seg er avhengig av signaler fra området rundt cellene.
– Vi skal undersøke hvordan eksterne signaler i mikromiljøet rundt blodstamcellene bidrar til at disse stamcellene utvikler seg til kreftceller, sier Arranz.
– Vi skal også utforske hvordan disse eksterne signalene kan gi muligheter for mer målrettet behandling av blodkreft, sier hun.
AML er en svært aggressiv type blodkreft
En av blodkrefttypene de skal se på er akutt myelogen leukemi (AML). Det er den vanligste formen for blodkreft, eller leukemi, hos voksne.
– AML er en svært aggressiv og alvorlig kreftform, og prognosen for pasientene er svært dårlig, sier Arranz.
– For å kunne gjøre noe med dette trenger vi en bedre forståelse av de grunnleggende mekanismene for hvordan blodkreft utvikler seg, sier hun.
Dårlig kontroll på betennelse kan føre til sykdomsutvikling
I AML-delen av prosjektet skal forskerne se på betydningen av ett bestemt protein.
Personer med AML har ofte et lavt nivå i kroppen av et protein som kalles interleukin-1 (IL-1RN). Proteinet er med på å regulere betennelsesresponser i kroppen. Har du lite av IL-1RN gir det kroppen en dårligere kontroll på betennelser.
– Vårt tidligere arbeid med musemodeller har vist at lave nivåer av IL-1RN fører til utvikling av AML, forklarer hun.
Forskerne fant også at nivået IL-1RN uttrykkes på er en markør som indikerer dårlig overlevelse hos pasienter med AML.
– Vårt arbeid gir grunnlag for interleukin-blokkerende behandling mot denne sykdommen, sier Arranz.
Hvorfor har AML-pasienter lave nivåer av dette proteinet?
Nå skal hun samarbeide med professor og senterleder Arne Klungland og CRESCO for å finne ut mer om hvordan dette henger sammen.
– Vi skal nå finne ut av mekanismene som forårsaker de lave nivåene av IL-1RN hos mange AML-pasienter, sier hun.
Ved hjelp av store datamengder skal hun også undersøke om disse mekanismene kan sees i sammenheng med en pre-leukemisk tilstand kalt klonal hematopoese, og dermed øke risikoen for blodkreftsykdommer og aldersrelaterte sykdommer.
Nerveceller i benmargen påvirker utviklingen av blodkreft
I den andre delen av prosjektet skal forskerne se nærmere på Myeloproliferative Neoplasmer (MPN), en gruppe kreftsykdommer i benmargen. Den mest alvorlige komplikasjonen av MPN er at sykdommen utvikler seg til AML.
Arranz har samarbeidet med teamet til førsteamanuensis Francisca Ferrer Marin ved Hospital Universitario Morales-Meseguer i Spania.
– Vi har tidligere vist at problemer med nervecellene i benmargen er avgjørende for utviklingen av MPN, sier hun.
Nå har de funnet noen endringer i et bestemt gen kalt NTRK1, som er viktig for overlevelse og vekst av nerveceller. Også der er det viktig at signalene går som de skal.
Arranz og kolleger vil nå prøve å forstå den funksjonelle påvirkningen av disse genetiske variantene på opprinnelsen av MPN.
Ny kunnskap om opprinnelsen til blodkreftsykdommer
Arranz og forskningsmiljøet på CRESCO skal derfor undersøke hvordan disse mekanismene påvirker funksjonen og egenskapene til blodstamceller.
De skal bruke både pasientprøver og musemodeller for å finne svar.
Forskerne skal også se på om det er et eventuelt samspill mellom IL-1RN og NTRK1 i utviklingen av blodkrefttypene.
– Målet vårt er å forstå mer om hvordan disse molekylære endringene spiller en rolle i utviklingen av MPN og AML. Vår tilnærming vil gi ny kunnskap om opprinnelsen til blodkreft, sier forskeren.
– Dette kan bidra til tidligere diagnose og bedre behandling av disse blodsykdommene i fremtiden, legger hun til.
Prosjekttittel
“Exploring the transformation potential of haematopoietic stem cells under niche pressure, and its therapeutic targeting».
Les mer
Kontakt