– Jeg er meget takknemlig for å ha blitt tildelt bevilgningen. Finansieringen betyr at vi kan gjøre flere typer av eksperimenter og metoder parallelt, sier Lars Nilsson, professor ved Avdeling for farmakologi.
– Dermed kan vi forhåpentligvis nå målene våre raskere. Novo Nordisk Fonden viser stor sjenerøsitet ved å i økende grad støtte forskere i andre nordiske land enn Danmark.
Tildelingen går til et innovasjonsprosjekt hvor Nilsson med kolleger skal utvikle et kjemisk stoff som de håper kan brukes som medisin mot demenssykdommer slik som Alzheimers sykdom.
Prosjektet heter "Small-molecule TREM2-agonist for treatment of Alzheimer's disease".
Vi har ingen effektive medisiner mot demens
Foreløpig finnes det ingen effektiv behandling mot demens.
– Vi har i dag få legemidler å tilby pasienter med demenssykdommer, som for eksempel Alzheimers sykdom, forteller professoren.
Nye medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen vil ha stor betydning for de som rammes, for deres pårørende og for samfunnet generelt.
– En god medisin vil øke livskvaliteten for mange pasienter. Det vil også redusere samfunnets kostnader for demensomsorg betydelig, sier prosjektlederen.
Håper stoffet kan bremse sykdomsutviklingen
TREM2 er en reseptor på cellens overflate. De sitter primært på en type celler i hjernen som heter mikrogliaceller. De er små immunceller i sentralnervesystemet.
– Lav TREM2-funksjon øker risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. De kjemiske stoffene som vi utvikler, binder og aktiverer TREM2 slik at reseptorfunksjonen blir mer effektiv, forklarer han.
Hensikten med dette er å redusere den lokale betennelsen i hjernen som oppstår tidlig i sykdomsutviklingen.
– I tillegg vil vi stimulere cellene til å rett og slett spise opp avleiringer av proteiner, som for eksempel proteinet amyloid. På denne måten håper vi kunne bremse sykdomsprosessene, sier Nilsson.
Må ta i bruk mange ulike forskningsmetoder
For å kunne utvikle slike kjemiske stoffer, må Nilsson med kolleger anvende mange forskjellige og avanserte forskningsmetoder.
Blant annet skal de ta i bruk både dataprogrammer og modeller utviklet i laboratoriet for å undersøke hvordan stoffene binder til og aktiverer reseptoren.
– Ved å tilegne oss en god forståelse av hvordan kjemisk struktur kobler til biologisk funksjon håper vi å lettere kunne forutsi hvordan vi kan designe de mest farmakologisk effektive forbindelsene, forklarer Nilsson.
Videre skal forskerne ta i bruk in vitro- og cellebaserte metoder, medisinsk kjemi og dyreforsøk.
– Dyreforsøkene gjør at vi kan vurdere hvordan legemiddelkandidatene fordeles og omsettes i kroppen. For eksempel om konsentrasjonen av et utvalgt kjemisk stoff når det tas opp i hjernen er høy nok til å gi en effekt, sier han.
Forskerne samarbeider med professor Jo Klaveness ved Farmasøytisk institutt, men også med andre forskningsgrupper og har latt eksterne forskningsorganisasjoner utføre noen av oppgavene.
– På denne måten har vi vært i stand til å komme videre med dette utfordrende prosjektet som krever dyktighet i mange ulike metoder samtidig, sier professoren.