SPARK er et toårig innovasjonsprogram for å videreutvikle ideer fra helserelatert livsvitenskap, slik at de kommer pasienter og samfunn til gode. Målet er å få mer innovasjon ut av grunnforskningen.
Etter sin syvende utlysningsrunde høsten 2023 har UiO:Livsvitenskap tatt opp seks nye team i SPARK Norway. Tre av teamene har prosjektleder ved Klinmed. I tillegg bidrar Klinmed som partner i et fjerde team.
– Det er hyggelig at så mange Klinmedere har blitt 'Sparkees'. Innovasjon er en av hovedoppgavene våre og SPARK er et unikt program som følger opp teamene tett med mentorer i tillegg til finansiering, sier nestleder ved Klinmed Shuo-Wang Qiao.
– Vi ønsker dem lykke til!
Hvert prosjekt får tildelt mentor, rådgivere og prosjektkoordinator som har ansvar for å følge opp de ulike prosjektene. Under kan du lese om de nye prosjektene.
Tre prosjekter ledet fra Klinmed
-
Johanne Jacobsen
"EvoMab: germinal center guided affinity maturation of therapeutic antibodies"
Teammedlemmer: Valgerdur Bjørnsdottir (UiO) -
Giacomo Roman
"Autologous cell-based therapy for coagulation factor deficiency"
Teammedlemmer: Maria E. Chollet (UiO/OUS), Anindita Bhattacharya (UiO/OUS), Knut Lauritzen (UiO/OUS), Christian Qvigstad (UiO/OUS), Gareth Sullivan (OUS), Per Morten Sandset (UiO/OUS), Benedicte Stavik (OUS) -
Lars Engseth
"Ligament balancing in total knee arthroplasty - a systematic approach to Bellemans technique"
Teammedlemmer: Stephan Röhrl (OUS/UiO), Jørgen Grønsund (UiS/Moreld Capnor)
EvoMab: germinal center guided affinity maturation of therapeutic antibodies
Førsteamanuensis Johanne Jacobsen er en av forskerne som leder et SPARK-prosjekt.
Hun og kolleger har utviklet en pipeline, eller en prosess, for produksjon av terapeutiske antistoffer. Denne prosessen er spesialisert i å finne antistoffer mot komponenter som vanligvis gjemmer seg unna immunsystemet vårt, som for eksempel virus og kreft som muterer raskt.
– Det som er unikt med vår metode er at vi benytter oss av en helt spesiell biologisk prosess kalt kimsenter-reaksjonen. Ved å manipulere denne prosessen tvinger vi immunsystemet til å reagere på ellers "usynlige" komponenter, forteller Jacobsen.
– Ved hjelp av en skreddersydd bioinformatikk-analyse får vi til slutt sekvenser på antistoffer som ikke forekommer naturlig. Dette betyr at vi kan utvikle terapeutiske antistoffer med evne til å nøytralisere "usynlige" inntrengere i kroppen, sier hun.
Jacobsen har søkt om å bli et SPARK Norway team for å lære mer om kommersialisering av forskningen sin.
– Vi har sterk vitenskapelig ekspertise, men trenger praktisk kunnskap om hvordan vår pipeline kan kommersialiseres. Jeg tror SPARK-programmet vil bli helt avgjørende i å kunne få våre antistoffer og pipeline på markedet, forklarer hun.
Autologous cell-based therapy for coagulation factor deficiency
Prosjektleder Giacomo Roman forsker på Koagulasjonsfaktormangler, som er et bredt spekter av arvelige, genetiske lidelser.
Felles for disse er at de påvirker blodkoagulasjonssystemet og fører til blødning eller blodpropp. Ved den nåværende behandlingen gis det manglende proteinet, enten forebyggende eller ved behov. Imidlertid er behandlingen kostbar og må gjøres ofte.
Roman og kolleger har utviklet en ny type behandling som bruker pasientens egne stamceller til å produsere de nødvendige proteinene i ubegrenset mengde.
– Dette har den fordelen at det kan gi livslang terapeutisk effekt, og det er ingen begrensninger knyttet til dosering. Det er heller ingen immunrelaterte uønskede utfall, forklarer han.
– Siden leverceller er hovedkilden til blodkoagulasjonsproteiner, har vi utviklet metoder for å lage tre-dimensjonale leverorganoider, som er små strukturer som ligner på leveren. Med disse kan vi levere et endelig cellebasert legemiddelprodukt, legger han til.
Roman er veldig begeistret for å være en del av innovasjonsprogrammet SPARK.
– Vi tror at SPARK, med sitt fokus på veiledning, entreprenørskap og innovasjon, kan hjelpe oss med å gjøre forskningen vår om til en reell, rimelig og tilgjengelig løsning for alle pasienter med genetiske koagulasjonsmangler, sier han.
Ligament balancing in total knee arthroplasty - a systematic approach to Bellemans technique
En annen som er tatt opp i SPARK med sitt prosjekt er Lars Engseth, som forsker på bedre måter å operere inn kneproteser på.
Det er et økende behov for kneproteser. Men så mange som 20-25% av pasientene er misfornøyd med resultatet på grunn av manglende stabilitet i kneet etter operasjonen.
– Dette kan behandles ved god kirurgisk gjennomførelse og nøyaktig tilpasning av leddbåndene rundt kneet, såkalt ligamentbalansering. Da forsøker vi å forlenge leddbåndene på den ene siden av kneet slik at det blir like langt og stramt som på den andre siden. Da har vi oppnådd et «balansert» kne, forteller Engseth.
Det finnes mange teknikker for ligamentbalansering, men det er ingen som har utmerket seg som bedre enn de andre.
– Formålet med studien er å kombinere den mest anerkjente teknikken med et nytt instrument, som har vist forutsigbare resultat i kadaverstudier. En forutsigbar teknikk vil fjerne uønsket variasjon ved kirurgi og danne grunnlaget for at man oftere kan oppnå ønsket resultat etter kirurgi, sier han.
Engseth forteller at bakgrunnen for å delta i SPARK er at det er svært utfordrende å utvikle et nytt instrument uten hjelp utenfra.
– Vi har kommet svært langt med få midler til nå, men nå trenger vi midler og kompetanse som vi ikke besitter. SPARK er en flott mulighet og vi tror at programmet vil være veldig viktig for at vi skal kunne ta det neste steget og nærme oss markedet, sier Engseth.
Nytt SPARK-team hvor Klinmed er partner
Professor Vessela Kristensen er partner i et SPARK-prosjekt ledet av Leonard Schmiester ved Institutt for medisinske basalfag (IMB): Mathematical biomarkers to predict treatment response in breast cancer.
Prosjektet springer ut fra EU-koordinatorprosjektet RESCUER, hvor de skal forbedre behandling av brystkreft ved å bruke datamodeller.
- Les mer: Hvordan bane vei for mer fremragende forskning etter et EU-koordinatorprosjekt?
- Les mer: Skal forbedre behandling av brystkreft med datamodeller
SPARK Norway
Forskere ved UiO og forskergrupper ved OUS eller Ahus med UiO-tilknytning kan søke UiO:Livsvitenskap om å bli tatt opp i SPARK Norway.
SPARK Norway har nå totalt 19 aktive team. Her kan du lese mer om de ulike teamene.
Les mer